Reiseblogg, Albania

Lille Albania. En gang ett av verdens mest lukkede land. Okkupert, invadert og beleiret.  Fyrstedømme, republikk og kongerike. Fasistisk, kommunistisk og fritt. Rik på historie, kultur, natur og opplevelser, ja, da var det ikke så rart at landet stod øverst på reiselisten i sommer!

Vi befinner oss i Saranda, sør i Albania. Frokosten er fortært og de aller fleste gjestene har funnet veien til stranden. Vi derimot trasker forbi hoteller, butikker, overfylte søppelkasser og halvferdige bygninger til bilutleieselskapet. Albania skal utforskes med bil, og forventningene er høye.

Etter litt frem og tilbake om utlevering av bilen, får vi nøkkelen. En Suzuki Wagon 9 skal bli vårt hjem de neste dagene, og latteren får overtak når vi ser bilen. Det er i alle fall ikke snakk om en nyere utgave, heller en som kan skrives inn i historieboken. Men som han som overleverte den sa: It is very clean, yes?

Sentrallåsen fungerer ikke, viftene vipper opp og ned, kløtsjen er tyngre enn bakenden til en flodhest og motoren er ganske så høylytt. Imponerende nok har bilen til og med kassettspiller! Så den kvalifiserer nok til å bli døpt antikvitet.

GPS var ikke å oppdrive så vi må stole på kartet og at veiene er godt skiltet. Målet for dagen er å kjøre langs kysten og opp til hovedstaden Tirana. Ifølge han som overleverte bilen, er det en kjøretur på fem timer. Vi er ikke langt utenfor Saranda før vi fastslår at fyren tok feil. Aldri i livet om fem timer er nok! Veien svinger hver tjuende meter, fra høyre til venstre, venstre til høyre, høyre til venstre – oppover og nedover, oppover og nedover. Enkelte av svingene er nesten 90 grader, og farten er lav. Ikke at vi har noe valg, i den lille metallboksen, som skriker om nåde i enkelte bakker. Selv i første gir…

Kjøreturen tar oss gjennom et vakkert landskap og små landsbyer hvor befolkningen utfører sine daglige gjøremål. Første stopp er Bay of Palermo, hvor et besøk på Palermo Castle venter. Det første som møter oss er en restaurert kirke, som ifølge kildene ble bygd av Ali Pasha til en av hans koner. På de falleferdige bygningene rundt kan man fortsatt skimte kommunismens slagord. Fortet ligger på en halvøy, og gir god utsikt over bukten. I fjellsidene kan du skimte en rekke bunkere, som for øvrig er et vanlig syn når du farter rundt i Albania. Besøket i fortet er fort unnagjort, og inkluderer store bueganger, mørke rom og en vandretur blant kanonene toppen av forsvarsverket.

Reiseblogg, Albania
Palermo Castle ligger vakkert til i Bay of Palermo og byr på vakker utsikt mot bukten og fjellene.

Honning, kuer og rundkjøringer
Høyere og høyere kjører vi, og plutselig befinner vi oss i et helt annet landskap. Det karrige og litt tørre landskapet erstattes med store, grønne trær som ruver over oss i det vi kjører inn i Llogoraja nasjonalpark. Fjelltoppen Cika ruver med sine 2045 meter, og det blir til og med merkbart kjøligere. Her har befolkningen tydelig smaken for det søte liv, og bod etter bod tilbyr honning på krukker i alle størrelser. Kuer, geiter og hester rusler i sakte tempo langs og i veien, så her gjelder det å ta det med ro rundt svingene!

Tjo ho! Endelig motorvei. Vår lille metallboks gir alt den har når det endelig er en rett strekning på mer enn 200 meter. Gasspedalen er presset så langt ned at det er fare for at den skal gå gjennom gulvet. Motoren har fått fornyet energi og skriker av glede mens girspaken jubler over å få stå i ett gir i mer enn noen sekunder. Dessverre var vår glede over fartsgrense på 100 kilometer litt for optimistisk. Bilen vår orker ikke mer enn 90, og vi må bare akseptere at bil etter bil suser forbi.

Det er nok å se på underveis. Selgere med ferske grønnsaker sitter i veikanten (jada, på motorveien), kuer som gresser på åkrene, halvferdige bygninger og små byer. Jeg har mer enn nok med å følge med på kartet. Her må man være obs på hvor man skal. Rett frem – ikke noe problem. Det er en rekke skilter som støtt og stadig viser vei mot Tirana, Albanias hovedstad. Mil eller mil telles ned på de blå skiltene. Verre er det når man kommer til en rundkjøring – og de er det mange av i dette lille landet. Da er det ikke alltid skilt som viser hvilken avkjøring som gjelder. Vi må gjette litt, og bruker kartet som utgangspunkt. Ikke få ganger viste det seg å være feil, noe som resulterer i at vi må snu og prøve neste avkjøring.

Reiseblogg, Albania
Det er viktig å se både til høyre og venstre før du krysser veien. I dette tilfellet var kuene mer opptatt av å posere for fotografen!

Den moderne hovedstaden
Endelig dukker Tirana opp foran oss. Her er det ikke tvil om at landet er i utvikling, for byen er blitt svært så moderne. Halvferdige bygninger og slite hus er erstattet med topp moderne bygninger med Coca Cola, Ferrari og en rekke andre internasjonale kjeder på vei inn til sentrum.

Vi bruker mye tid på å finne hotellet vårt, og tenker at GPS hadde vært kjekt å ha nå. Kartet over byen i guideboken, har listet alle gatenavn på albansk. Skiltene i byen derimot, er på engelsk så her er det logisk tenkning og litt gjetting og flaks som spiller inn. Situasjonen blir ikke akkurat bedre av at det er veiarbeid og en rekke enveiskjørte gater, akkurat der vi har lyst til å svinge opp eller ned. To politibetjenter skaper glede i bilen – endelig noen vi kan spørre! Vi svinger inn bak de to stramme betjentene, peker på kartet. De på sin side peker iherdig på et skilt som tydeligvis sier at det ikke er lov å verken parkere eller stoppe for å be om veiforklaring. Jeg peker på ham og på kartet. Han peker på skiltet – litt sintere og kraftig denne gangen. Jeg peker på han og på kartet. En maktkamp er i gang. Så snur betjentene ryggen til og går. Herlig – tusen takk for hjelpen.

Vi trøster oss med at vi får sett mye av byen, og enkelte steder opptil flere ganger. Til slutt finner vi hotellet og kan fornøyd sjekke inn.

Jolly Hotel ligger sentralt til ved torget Avni Rustemi og er et sjarmerende lite sted. Merk at rommene er forholdsvis små, men det er rent og pent, trivelig og hjelpsom betjening og god frokost.

Dagen derpå er vi klare til å utforske hovedstaden, hvis historie strekker seg tilbake til 1614 da den ble grunnlagt av den osmanske hærføreren Sulejman Pasha. Først på 1920-tallet ble byen virkelig seende ut som en hovedstad, takket være utbredt innflytelse fra Italia. De bygde et stort torg, som i dag bærer navnet Skanderberg-plassen, oppkalt etter landets nasjonalhelt Gjergj Kastriota (Skanderberg). For oss er det naturlig å starte vandringen på denne plassen. På plassen ruver en statue av nasjonalhelten, hvor han sitter høyt til hest og skuer utover. Her ligger også moskeen Et’hem Bey og det flotte Klokketårnet fra 1820.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *