I faraoens fotspor

Fra dypet av historien blottlegger den eldgamle egyptiske sivilisasjonen seg for oss. En unik kultur som i årtusener har gjemt sine hemmeligheter på tempelveggene under ørkenens sand…

I korridorene, i gravene, i takene på vestibylene snakker hieroglyfene til oss.

Det beste eksempelet er pyramidene som står ved Nilens vestre side, like mektige som deres byggere, like storslagne som den gang de ble bygget! Stille vitner de om verdens tidligste sivilisasjon, tilhørende de gamle egypterne.

”Den som ikke har sett Kairo, har ikke sett verden” kan du lese i boken Tusen og én natt. Det stemmer på en prikk. Kairo er historisk, kaos, eksos, betong, støv og livlig. Kairo har alt!

Vi står tidlig opp for å komme til Giza før turistbussene ankommer. Sjåføren har fått beskjed om å ta veien utenom byen. Det er nemlig slik du først bør se pyramidene. Plutselig dukker de opp. Som mektige, trekantede spisser langt ute i horisonten. Morgendisen, som nok skyldes mer Kairos forurensing enn været, slipper taket jo nærmere vi kommer.
Her ligger de: Tre store pyramider på platået, bygd som siste hvilested på kongene Kheops, Khefren og Mykerinos.

Reiseblogg, Egypt — Det blir ikke mer egyptisk enn dette:
Pyramidene og en kamel!

Inn i det aller helligste
Siden vi er tidlig ute får vi sikret oss billett slik at vi kan gå inn i Kheops-pyramiden. En streng egypter vokter inngangen og gir beskjed om at det ikke er lov å ta med kamera inn. Ikke bare er vi de første besøkende i dag, men nå kommer det lille arabiske jeg husker også godt med. Jeg forteller smilende at vi lover ikke å fotografere. Kombinasjonen er uslåelig, og vokteren får plutselig en helt annen holdning. Han vil gjerne bli tatt bilde av, sammen med oss – i åpningen riktignok. Tannløst og stolt poserer han sammen med to norske jenter. Jobben som modell er over og vi bøyer oss fremover og finner veien inn til ”Det store galleriet”, hvor det heldigvis er mulig å stå oppreist. Galleriet leder opp til Kongekammeret hvor vi beundrer Kheops’ sarkofag av lyserød granitt.

Dagen er fortsatt ung og mulighetene mange. Vi rusler til den styggeste (og nyeste) bygningen på hele Giza-platået, som er hjem til Båtmuseet. Innholdet derimot, er bygningens rake motsetning. Museet huser nemlig én av de store trebåtene som ble brukt ved kongens begravelse. Båten er spektakulær, og den er satt sammen uten en eneste spiker eller nagle.

Giza-platåets forbannelse er at du ikke får gå i fred. Siden turisthordene ikke er ankommet riktig enda, blir vi offer for de mange selgerne som skal prakke på oss postkort, statuer og vann. Vær høflig, men bestemt når du avslår tilbudene deres. En kamelfører prøver å overtale oss om at det er gratis å ta bilde på kamelen hans.

– Ja, det stemmer, sier jeg til venninnen min.

– Men det koster penger å komme ned igjen!

Ørkenens skip
Siden det er hennes første besøk i Egypt hører det jo med å ri på kamel. Oppe på utsiktspunktet (hvor du kan fotografere alle tre pyramidene sammen) diskuterer vi prisen frem og tilbake. Takket være mine to år som reiseleder i Egypt vet jeg hva som er en fornuftig pris, og jeg gir meg ikke. Mannen i gallabeya’en sutrer da jeg forklarer at det er vår endelige pris – ellers går vi bare til neste mann. Som om verden går under gir han endelig etter og viser oss til kamelene som ligger rolig og venter.

Med oss godt plassert i salen begynner kamelene sin rolige vandring utover i ørkenen. Pyramidene ser fantastiske ut i bakgrunnen og humøret hos kamelføreren stiger betraktelig da han merker vår entusiasme. Vi får til og med et smil. Selv om det ikke er lange turen (rundt 30 minutter) er det en flott opplevelse.

Vel tilbake på utsiktsplatået betaler vi den avtalte prisen, og så får vi enda et stort smil da han også får noen kroner ekstra som tips. Vi gikk fra å være ”very, very difficult” til ”my favorite people!”

Neste stopp er den evige sfinksen, som har våket over platået i mer enn 4000 år. Om den 73 meter lange og 20 meter høye figuren, med løvekropp og kongens ansikt, kunne snakke, hadde den hatt mye spennende å fortelle. Praten, den står derimot en flokk med egyptiske skoleelever for. De ser oss, titter bort på læreren som gir et lite nikk og så stormer de mot oss. Vi føler oss som rene filmstjerner. Ungene vil gjerne praktisere engelsken sin og spørsmålene hangler: Velkommen til Egypt! Hvor kommer dere fra? Liker dere Egypt? Hva heter dere?

Herlige er de, og vi må selvfølgelig stille opp på et gruppebilde.

Egyptiske skatter og mumier
Det er på tide å reise videre i den egyptiske historien og vi setter kurs til Kairo og Det egyptiske museet. Museet er gammelt og overfylt, men bidrar til å sette deg i stemning. Her må kameraer leveres inn før du går inn i museet. I noen timer vandrer vi i ganger, gallerier og haller fylt med støvete skatter, mørke hjørner og strenge vakter. Vi beundrer skattene og ikke minst gullmasken til Tuthankhamon.
I Mumierommet kommer vi ansikt til ansikt med mektige, gamle Ramses 2. og Seti 1. Mumiene er imponerende og fascinerende. Absolutt høydepunktet!

Om kvelden returnerer vi til Giza-platået og pyramidene. De mektige trekantene imponerer fortsatt. Vi skal oppleve ”Sound & Light Show”, hvor lyskastere, musikk og stemmen til Omar Sharif forteller historien om faraoer, pyramider og Sfinksen. Showet er rett og slett magisk – og du kan ikke ha besøkt Kairo uten å få det med deg!

Det var her det startet…
Neste dag reiser vi enda lenger tilbake i tid. Bilen tar oss med ut fra Kairo og små landsbyer og palmeklynger dukker opp. Byen byttes ut mot ørken. I årtusener har ørkenvindens vinger båret historien over sanden og den sniker seg inn under huden på oss. Sanden fyker lett og legger seg mykt foran pyramiden og gravene. Dette er faraoenes Egypt slik du forestiller deg.

I Sakkara opplever du hele Egypts oldtidshistorie og stedet er et skattekammer. Det er bygd et moderne museum (Imhotep-museet) som huser gjenstander bare fra området.

Mest imponerende er nå Djoser-pyramiden. Du får med en gang følelsen av at det var her det hele startet. Trappetrinnpyramiden er 62 meter høy og den eldste pyramiden i verden. Oldtidens egyptere ble begravd i kamre under jorden. Ovenpå bygde man en flat steinbygning med lett skrånede sider – en mastaba (som betyr benk på arabisk). Men Imhotep, Djosers ”arkitekt”, tenkte stort. Han bygde flere mastabaer oppå hverandre. Da han var ferdig hadde verdens første pyramide sett dagens lys.

Fra toppen av muren som omgir Djosers pyramidekompleks får du flott utsikt langt utover ørkenen. Er været klart kan du se Den røde pyramiden i sør. Kikker du til høyre kan du se noe som ved første øyekast ligner en grushaug. Det er restene av farao Unas’ lille pyramide. Ikke så mye å skryte av i dag, men det var under Unas’ regjeringstid (2378-2348 f.Kr) man begynte å dekorere veggene i pyramidenes gravkamre.

Reisen i faraoens fotspor ender i Memphis, en av de eldste og mest betydningsfulle byene i oldtidens Egypt. Den var hovedstad i Det gamle riket, men i dag er det kun noen rester igjen. Byen ble grunnlagt rundt 3100 f.Kr. av Menes, som anses som den første faraoen. Han forente også de to egyptiske rikene: Nedre og Øvre Egypt til ett. Memphis var også sentrum for kulten til Ptah, en skapergud og skytsgud for håndverkere, kunstnere og arkitekter.

I dag kan du se restene av templet Ptah og Apis samt noen få statuer, inkludert to fire meter høye av Ramses 2. i alabast.

Pyramidene har åpenbart flere av sine hemmeligheter for oss, men holder fortsatt noen skjult. Vi kan trygt konstantere at ikke noe annet land i verden har så mange unike og velbevarte underverker som fascinerer menneskeheten som nettopp her i Egypt. Reisen tok oss 4500 år tilbake i tid. Vi har stått foran pyramidene, som fungerte som et bindeledd mellom mennesker og guder. Vi har sett Nilen bukte seg som en slange gjennom Kairo og ørkenen. Vi har ridd på kameler og sett pyramidene om natten.

Velkommen til verdens eldste kulturarv og Egypt!

VERDT Å FÅ MED SEG