Havanna forsvinner bak oss. Amerikanske biler byttes ut mot okser som trekker plogen etter seg. Gamle hus erstattes med palmelunder og kuppelformede fjellknauser innhyllet i tåke. Grønne tobakksplantasjer glir forbi mens høner og griser renner på kryss og tvers gjennom gatene i den lille byen.
Pinar del Rio ligger rundt 80 kilometer vest for Havanna. Området er et paradis for naturelskere, som kan vandre rundt i jungler og se orkideer og fugler samt bade i vakre fossefall. Enda lenger vest ligger Viñales, med et spesielt mikroklima som danner grobunn for verdens beste tobakk. Her kan du også se enorme, bevokste klipper som skyter til værs i et flatt, veltrimmet landskap av kobberrøde jordlapper. Disse tusseformede klippene, mogotes, gir dalen en mystisk skjønnhet, som lokker besøkende fra hele verden.
I tillegg har særegne dyr og planter utviklet seg opp gjennom århundrene, indianerkulturer har utført sine ritualer og rømte slaver og geriljasoldater har søkt tilflukt i hulene.
Byen Pinar del Rio består av flotte bygninger langs Calle Marti. Et snev av fordums skjønnhet hviler over den nyklassiske arkitekturen. Stemningen av avslappet og det virker som byen mer eller mindre har gått i stå.
En spasertur nedover gaten tar oss forbi pastellfargede hus. Som det meste på Cuba, er også husene en lett blanding av innspill fra andre kulturer. Mauriske arkader, greske søyler og gotiske spir blandes sammen med barokke detaljer.
Intet besøk på Cuba er komplett uten sigarer, og vi tar turen til Fábrica de Tobacos Francisco Donatién. Topptrente hender spyr ut den ene veltrimmede sigaren etter den andre. Damen som er ansvarlig for sorteringen, smiler bredt underveis. Sigarene ender opp i en eske med varemerket Vegueros, en type billige sigarer som selges overalt på Cuba.
Et ganske så malplassert kunstverk
Den amerikanske bilen fra 1950-tallet, med deler fra andre tiår, suser forbi det vakre landskapet. Sjåføren, som ikke snakker noe engelsk, smiler fornøyd mens motoren brummer sterkt. En svak duft av bensin smyger seg inn og til baksetet. Vi stopper ved en liten kiosk og kjøper is og vann. Sjåføren smiler enda bredere når han får servert begge deler.
Solen skinner på en knallblå himmel og vi elsker å tilbringe ferien her på vakre Cuba.
Et 120 meter høyt og 180 meter bredt muralmaleri ruver foran oss. Det fargerike kunstverket dekker den flotte klippen Mogote Dos Hermanos, men bidrar ikke til å gjøre naturen vakrere. Heller litt malplassert der det ruver over det ellers så vakre området, hvor noen hester beiter rolig ikke langt unna.
Kunstverket forestiller forhistoriske dyr og mennesker, og ble malt rundt 1960 av lokale bønder. Det bærer navnet Mural De La Prehistoria, og det er – tro det eller ei – verdt å ta turen hit. Om ikke annet enn for å beundre det vakre landskapet rundt. Besøkende kan beundre store mogotes, som på merkelig vis stikker opp av den frodige jorden.
Restauranten på området har spesialisert seg på grillstekt og røkt svinekjøtt, men tilbyr også gode omeletter og diverse comida criolla.
Inn i de dype grotter
I Valle de Viñales har tidens tann gnagd ut underjordiske hulesystemer. Disse er i dag attraksjoner for både turister og andre eventyrlystne. Det er en rekke måter du kan utforske hulene på.
Vi ble først med på en vandretur gjennom i Caverna de Santo Tomás, et underjordisk høyhus hvor innbyggerne i hovedsak består av flaggermus. Her vandrer vi mellom dryppsteinsskulpturer som likner spøkelser, koraller og kirker. Hulesystemet strekker seg utover hele 46 kilometer, og er fordelt på åtte nivåer. Dette er den tredje største hulen i Latin-Amerika, og deler av hulesystemet er åpent for turister.
En engelsktalende guide overrekker hjelm med lampe og informerer om viktigheten med å beholde hjelmen på hele veien. Deretter begynner vi oppstigningen til inngangen, som tar oss gjennom et frodig og kupert landskap. Vel inne i hulen klatrer vi opp og ned i nærmest stummende mørke mens guiden forteller om formasjoner og forskningsarbeid. Deltagerne i gruppen ler stille da han peker på en enorm stein på flere tonn som ligger midt i et av rommene.
– Skjønner dere nå hvorfor det er viktig med hjelm? Tenk om dere fikk den i hodet uten at dere hadde hjelmen på. Det hadde gått riktig så ille!
Den ellers så smilende guiden ser på oss med et meget alvorlig ansikt og peker på steinen. Med tanke på at den veier minst to tonn, hadde det ikke spilt noen som helst rolle om personen som fikk den i hodet hadde hjelm eller ei. Men vi nikker like alvorlig tilbake og sier at «ja, vi forstår»!
Med båt gjennom Guds skaperverk
Fra den ene grottevandringen til den andre.
Da vi kommer inn i Cueva Del Indio minner det mest om en dyp, takkete katedral. Via en 300 meter dyp korridor (og en meget glatt) trapp, ankommer vi en molo. Herfra går turen videre med motorbåt, som tar oss med på en reise innover i hulen. Den underjordiske elven bukter seg forbi stalagmitter og stalaktitter. Guiden peker ivrig ut både skilpadder og spøkelser, selv om det kreves litt fantasi å se alle skapningene han peker ut.
Forskerne har funnet menneskerester, som tyder på at grotten har vært brukt som begravelsesplass og tilfluktssted for Guanahatabey-indianerne under den spanske koloniseringen.
Vel ute av grotten tar vi oss en velfortjent mojito i den koselige restauranten. Er man på Cuba så er man på Cuba – og da hører en mojito til etter endt aktivitet!
Tilbake til steinalderen
Vi fortsetter å holde oss inne i fjellet, og vårt neste stopp tar oss tilbake til en tid da Fred Flintstone levde. I munningen av Cuerva De San Miguel ønskes vi velkommen av en rustikk bar, et herlig steinaldervertshus. Cubanske toner stiger opp mot grottetaket mens musikantene lever seg inn i musikken.
Etter en forfriskende drikke, forlater vi vertshuset og fortsetter inn i klippekorridoren, med innslag fra tidligere beboere. Til slutt ender vi opp El Palenque de los Cimarrones, en rekonstruert boplass for rømte slaver. Mellom klippene ligger redskap som ble benyttet av flyktningene.
Besøket rundes med et forrykende danseshow, hvor hovedaktøren tyr til flammesluking som en het avslutning.
Tilbake på hotellet nyter vi middagen mens solen går ned over palmelundene og de kuppelformede fjellknausene som kjennetegner Vest-Cuba. For Cuba er en reise tilbake i tid, og ikke noe sted er det mer tydelig enn her. Vi ønsket oss landlig idyll, og fant akkurat det vi lette etter. Dette er Cuba slik det var hundre år siden…
Et besøk her tar deg hundre år tilbake i tid.
