Når du besøker Wroclaw vil du ikke se opp, men ned. Du vil jo ikke gå glipp av (eller snuble) over legionen av dverger.
De ligger på lur i smugene, henger i lampepostene, titter ut fra dørene og skjuler seg helt åpenlyst. Frekke, fulle av spillopper og med masse personlighet – det er en god måte å beskrive stjernene i Wroclaw!
Statuene, på størrelse med en halvliter, utgjør et samfunn av dverger, som består av kjøpmenn, bankmenn, professorer og postmenn. Det er en dverg for (nesten) alle yrker.
Her er noen av de mest populære dvergene – og deres historier!
Papa Dwarf er den mest fremragende og høytstående dvergen i Wroclaw. Han var tidligere en aktivist i undergrunnsbevegelsen Orange Alternativ på 1980-tallet. I dag er han pensjonert (vel fortjent) og lederen av Wroclaw Dwarf Council.
Et litt lekent smil, kombinert med en reflektert, men sunn holdning mot tilværelsen, gjør ham til en utmerket leder. Papa Dwarf er den som avgjøre alle uoverensstemmelser og har det endelige ordet i alle diskusjoner som gjelder dvergene.
Han ankom Świdnicka Street i 2001 og vokter fortsatt plassen der Orange Alternativ ofte holdt protester.
WrocLovek er den minste av dvergene, men en ekte Wroclaw-entusiast! Han er det bankende hjerte i dvergfamilien og ønsker turister velkommen med et stort smil og hjerte.
Du møter WrocLovek utenfor Magic Twin Houses (Jaś and Małgosia), det mest dvergvennlige huset i Wroclaw. Det er bare noen lange dvergmeter til inngangen til Dwarf City.
WrocLovek er dvergen det er umulig å ikke bli glad i – og av!
Sleepyhead (Śpioch ) sover godt (hele tiden). Om du vil finne ham, er det bare å følge snorkelydene.
For mange år siden fikk Sleepyhead i oppdrag å vokte inngangen til Dwarf City. Siden barndommen har han vært både doven, giddeløs og lat, og tar ingen arbeidsoppgaver seriøst. På første vakt satte han seg med ryggen mot steinveggen og sovnet. Sleepyhead våkner innimellom, spesielt når han lukter mat.
Man kan jo lure på når og hvordan Śpioch fikk oppgaven med å vokte inngangen til dvergenes verden. Alle har innsett at feil dverg fikk oppgaven. Men ingen vil innrømme at beslutningen var feil, så Śpioch har jobben i behold den dag i dag.
Noen sier at inngangen er så liten og smal at uinviterte gjester ikke kommer inn uansett. Da er det bedre å gi jobben til en doven dverg enn å tildele ham en mer seriøs oppgave. En annen teori er at Śpiochs høylytte snorking gjør det enklere å finne inngangen. Noen hevder at han kun vil våkne om St. Elizabeth-kirken er i fare. Det sies at byens innbyggere (mennesker og dverger) kan takke Śpioch for at takbrannen i kirken raskt kom under kontroll i 1975. Dvergen skal ha våknet og varslet menneskene. Kanskje dette er grunnen til at fortsatt innehar jobben som vakt?
Selv de eldste dvergene kan ikke huske at Śpioch har vært våken lenger enn det tar å spise middag. Han er ikke så veldig interessert i noe av det som foregår rundt ham – bare av å strekke ut beina, spise litt snacks, rape og lukke øynene. Det hender han våkner, ser på solen, gjesper og mumler et eller annet før han sovner igjen.
Skulle du, mot formodning, klare å vekke ham, vil han gi deg et misbillig blikk og ignorere deg fullstendig … Det sies også at noen provoserte så pass at han ytret noen gloser på det gamle dvergspråket. Hva som ble sagt, er visst av så pass karakter at det ikke kan gjentas.
Prisoner (Więzień) tilbringer dag etter dag bak stengsler i Więzienna Street. En tung metallkule er festet til det ene beinet. Men hvorfor sitter han i fengsel?
Det er en mørk og trist historie. Kildene oppgir ulike grunner til hvorfor han endte i fengsel. Noen hevder at Więzień begikk den ultimate synd og barberte bort skjegget, som ingen dverg med selvrespekt vil gjøre. Andre sier at han en gang bar navnet Leniuszek (latsabb) og ble dømt fordi han forsov til det årlige dvergmøtet i Wroclaw.
Faktum er at den egentlige synden hans skyldes enormt fråtseri.
Więzień (den gang kjent som Pasibrzuch – fråtseri) og Pierożnik var en gang bestevenner. Begge kom til Wroclaw på grunn av den uimotståelige duften av lokale piroger. De visste utmerket godt hvordan de skulle lure godsakene fra intetanende turister. Deres veier skiltes da Pasibrzuch spiste pirogene som tilhørte bestevennen.
Det å stjele mat fra mennesker anses ikke som en alvorlig forbrytelse, kun en uskyldig hobby blant dverger. Men å stjele fra en annen dverg, ja det er et meget alvorlig lovbrudd. Wroclaws dverger er ganske så tolerante og tror på forbedringer. Det er derfor Pasibrzuch ble dømt til samfunnstjeneste – han skulle passe på beholder med surmelk. Som du sikker vet, så får du surmelk av at dverger tisser i melken.
Det visste seg at denne oppgaven var langt over hans evne. Pasibrzuch drakk all melken, som resulterte i at dvergene ikke kunne gjennomføre oppgaven med å lage surmelk. Enden på visa ble at Dvergrådet bestemte seg for å sette Pasibrzuch i fengsel.
Der sitter han den dag i dag, og ingen husker hans virkelige navn. Det finnes nå kun i nedstøvede dokumenter. Alle kjenner ham som Więzień – Prisoner.
Han har fortsatt en enorm appetitt, og favorittmaten er en kake – med en fil gjemt inni!
Sisyphuses (Syzyfki) er to arbeidsomme dvergene som har blitt et av symbolene på Wroclaw. De er godt kjent blant både innbyggere og turister, og er høyt verdsatt. De er ikke blant de smarteste, men vinner allikevel alles hjerte.
Ingen vet hvordan de fikk navnet sitt, og de vil aldri avsløre hemmeligheten selv. De er for opptatt til å utføre arbeidsoppgaven sin. Derfor kalles de bare Syzyfki. Disse to arbeidsomme dvergene, som har en overveldende trang til å hjelpe andre, bestemte seg for å bidra til byens renovering. Uten å legge for mye tanke bak oppgaven, begynte de å dytte en granittball som skulle plasseres i Świdnicka Street.
Siden ingen av dvergene anses som spesielt smarte, gikk de i gang med jobben på en heller så uvanlig måte. Mens den ene dytter ballen foran seg, hviler den andre og prøver å rulle den nedover gaten. Dermed har de en konkurranse seg imellom, som har pågått i flere år – uten å ane at den endre lager hindringer for den andre.
Disse to hardtarbeidende dvergene er ofte ofre for vitser og kommentarer fra turister, men de er meget dedikerte og har et sterkt ønske om å fullføre oppdraget sitt.
De er så fokuserte på jobben at de ikke en gang merker at ballen allerede sitter fast i gaten … Selv profesjonelle renovatører synes duoen er så morsom (og imponerende) at de bestemte seg for ikke å forstyrre hjelperne sine. I stedet flyttet de dem – og granittballen, på en meget diskre måte, til Świdnicka Street.
Disse hardtarbeidende dvergene vekker både entusiasme og smil hos forbipasserende.
Duoen har en sjanse til å vinne konkurransen om de mest fotogene dvergene i Wroclaw.
Tourist (Turysta) kjenner verden bedre enn noen andre dverg i Wroclaw.
Før han slo seg ned i Wroclaw, reiste denne dvergen rundt og besøkte en rekke steder. Han har nå slått seg ned utenfor turistkontoret (daahhh).
Turysta ønsker alle besøkende velkommen til sin vakre by. Han deler tips og råd, viser vei og forteller underholdende historier om sine egne reiser.
Det er usikkert hvor lenge an blir i Wroclaw. Ryggsekken er allerede pakket, så denne dvergen kan begi seg ut på nye eventyr når som helst.
Fencer (Szermierz) tilhører den første gruppen av dverger som ankom Wroclaw. Szermierz fant sin favorittplass i passasjen ved hovedbygningen til universitetet i 2005.
Berømmelse har sin pris og han har allerede blitt stjålet to ganger. Dessverre er ikke paraplyen han holder nok til å forsvare seg mot vandaler.
På slutten av juni 2012 returnerte han til sin opprinnelige plass. Vi håper han får bli her i alle sine dvergdager.
Blind One og Deaf One (Ślepak and Głuchak), som sammen med W-Skers utgjør denne trioen Wroclaws funksjonshemmede dverger.
Sammen patruljerer de byen i jakt etter arkitektoniske hindringer som gjør hverdagen utfordrende.
På sin egen dvergmåte prøver de å finne måter å forandre hvordan folk med handikapp og funksjonshemninger tenker, og oppfordrer dem til å være mer aktive.
Fires (Pożarki) er fryktløse. Alltid beredt til å rykke ut, med brannslange og stige på slep. De venter på nødrop og svikter aldri.
De står på vakt i nærheten av Garrison Church og dvergene er også et minnesmerke over de tre dramatiske brannene i kirken.
Duoen er nok de minste brannmennene i Wroclaw, og rykker ikke ut på så altfor mange oppdrag!
Traveller (Podróżnik) er en ekte globetrotter. Blant dvergene er han kjent for sine lange reiser, og det er ingen dverg som ham.
I sitt korte liv har han allerede opplevd masse, men har fortsatt et utømmelig behov for å reise litt til. Av og til tar han med seg kofferten og legger ut på nye eventyr og til ukjente destinasjoner.
Kjærlighet for eventyr, kombinert med nysgjerrighet om verden, og mildhet, beskriver Podróżnik på en utmerket måte.
Allerede i ung alder utviste han stor nysgjerrighet og stilte all slags spørsmål til foreldrene sine. Han klatret i trær, forsvant ned i kaninhull og utforsket Wroclaws nettverk av underjordiske ganger. Med andre ord gjorde han alt en anstendig dverg ikke skal gjøre. Hans nysgjerrighet tok ham lengre og lengre vekk fra byen.
Podróżnik kunne pakke en sekk og forsvinne fra huset flere dager av gangen. Dvergmammaen lurte ofte på hvordan hun fikk en slik sønn.
En dag fortalte Podróżnik henne at han skulle reise til Polen. Han pakket alle sine eiendeler og forsvant.
Fra tid til annen sender han postkort hjem for å forsikre foreldrene at han har det bra, er i god form og trygg mens han er på eventyr. Hver gang foreldrene mottok et brev med stempel fra utlandet, visste de at sønnen ikke kom hjem med det første.
De tok ikke feil. Etter å ha besøkt hele Polen, bestemte Podróżnik seg for å utforske verden. Han besøkte det ene landet etter det andre, helt til Europa ble for lite for ham. Da reiste han til Afrika. Etter noen år her, seilte han til Sør-Amerika. Han besøkte USA, backpacket gjennom Asia og fortsatte til Australia.
Han stakk innom Wroclaw og viste frem suvenirer og fortalte spennende historier. Det tok ikke lang tid før Podróżnik ble en favoritt blant de yngre dvergene, som entusiastisk lyttet til hans anekdoter og (ofte) skremmende fortellinger.
Han hadde så vidt hilst på familien, akket ut kofferten og underholdt sine venner med historier, før han planla neste eventyr. To år senere erklærte han at han «hadde blitt for lenge», avslo høflig alle invitasjoner og forsvant igjen.
Den lille reiseglade og eventyrlystne dvergen vekket så mye interesse blant de andre dvergene at hver gang han kom til Wroclaw ble han overstrømmet av invitasjoner. Alle var nysgjerrige og ville høre hans uvanlige historier og se på suvenirene fra rundt om i verden.
Ryktene sier at Podróżnik har tilbrakt mye tid på De britiske øyer, som han gjerne reiser tilbake til for å besøke venner. Det sies at hans raffinerte og aristokratiske aksent kommer herfra.
Det er ikke feil å si at etter så mange år på reisefot, er det ingenting igjen av den unge, ustyrlige rabagasten. Men selv om Podróżnik smiler hele tiden og alltid er vennlig, er han langt mer alvorlig og hensynsfull.
Etter tiår med reising, og alle suvenirene han har hatt med, er det ikke lenger plass til Podróżnik hjemme. Han besluttet derfor å flytte inn på et hotell. Det kommer ikke som en overraskelse at han ofte sees på Kiełbaśnicza Street, utenfor Art Hotel.
Podróżnik ankom for ikke så lenge siden og det er en rekke indikasjoner som tilsier at han kommer til å bli en stund. Vel, i alle fall lenger enn det som var vanlig …
Han har nemlig bestemt seg for å skrive en reiseguide om Europa, som beskriver de mest interessante stedene. Selvfølgelig ligger det i kortene at han skal skrive om andre kontinenter, og deretter en serie om egne memoarer. Han vil, naturligvis, avbryte skrivingen for å ta en «liten tur rundt om i verden».
Det bør ikke komme som noen overraskelse om han en dag plutselig er å finne utenfor hotellet …
Dumpling (Pierożnik) elsker god mat. Favoritten over alle er en tallerken med vame, fylte dumplings (piroger) med løk.
Selv mens han unner seg et godt måltid, har han et stort smil i det søte ansiktet. Dette er desidert en av lykkeligste dvergene i Lower Silesia.
Pierożnik (også kjent som Estepek) sitter foran en av Wroclaws mange restauranter for en grunn. Han elsker å spise, og et måltid med tradisjonell hjemmelaget mat er det beste han vet.
Det sies at Pierożnik også var flink til å lage mat, selv om det er noen år siden. Siden han slukte all maten selv, uten hemninger, var det lite igjen til gjestene.
Dumplings (piroger) har alltid vært favoritten på menyen. Siden det er få steder som serverer like gode dumplings som i Lower Silesia, var det naturlig at den grådige dvergen ble lokket hit. Duften av dumplings fylt med kjøtt og kål gjorde susen.
Akkurat som en rekke andre dverger, var Pierożnik en kløper til å stjele dumplings fra tallerkenene til mennesker. Han er så smart og kvikk at den stakkars personen som sitter ved bordet hadde tom tallerken før de visste ordet av.
Betjeningen på restauranten fikk en rekke klage og spørsmål om hvem som tok dumplingene.
De stakkars servitørene slo oppgitt ut med armene og svarte: Dvergene.
Etter hvert som tiden fikk, ble Pierożnik frekkere og frekkere. Gjestene tok ham på fersk gjerning mer enn en gang.
Med en gaffel i hånden, gjemte dvergen seg raskt under bordet, hvor han pent måtte nøye seg med å se gjestene spise.
Nyheten om den litte dumplingtyven spredde seg raskt rundt i Wroclaw, og dumpling-spisende gjester våket nøye over maten sin.
MEN, den godhjertede, men frekke Pierożnik skapte så mye positivitet og glede at de lokale begynte å dele maten sin med ham. Han skjemmes bort ekstra mye av turister som elsker å ta bilder av ham med en dumpling på gaffelen.
Den store magen er beviset på at denne dvergen ikke kan klage over mangel på oppmerksomhet.
Som den matentusiasten han har, er det helt sikkert at Pierożnik spiser godt. Han takker mer enn gjerne ja til enhver invitasjon, enten det er lunsj eller middag. Fritiden bruker han til å se på spisekonkurranser.
Veteran (Weteran) symboliserer motet til alle soldater. Dvergen er en påminnelse om at Wroclaws innbyggere og turister skal vise respekt for alle som kjemper ved fronten.
Han står utenfor Church of St. Elizabeth og ble avduket på Veteran’s Day.
Hoocher (Ogorzałek) og Toaster (Opiłek) er to dverger som vet hvordan de skal ha det gøy.
Duoen bryr seg ikke om alkoholforbudet, men heller og drikker alkohol helt åpenlyst.
Deres største frykt er å bli tatt av City Guards, som regelmessig patruljerer i Św. Mikołaja Street.
Taste-Explorer (Obieżysmak) sies å være den som fråtser mest av alle i Wroclaw. Selv refererer han til seg selv om en gourmet.
Obieżysmak er en av de mest berømte dvergene i Wroclaw. Han ligger spredd utover en tallerken, og tilbringer mesteparten av tiden rundt Pizza Hut på byens Market Square. Magen hans er stappfull og enten snorker han eller tenker på hva han skal spise etterpå.
Han utviklet en lidenskap for mat som barn og bestemoren matet ham regelmessig med delikatesser.
Obieżysmak bestemte seg tidlig for å reise verden rundt. Andre dverger reiste ut på jakt etter eventyr, kunnskap og erfaring, men ikke denne dvergen. Han hadde et mål for øye: Spise av hjertens lyst samt finne et sted hvor det alltid var en overflod av mat og drikke.
Etter mange år med farting rundt om i verden, godt påvirket av sentimentalitet og en kulinarisk forutanelse, bestemte han seg for å returnere til Lower Silesia.
Obieżysmak hadde lykkelige minner om sin bestemors piroger, bigos og kjøttretter. Herlige dufter lokket ham til Wroclaws gamleby. Han var overlykkelig da han så det store og varierte utvalget av restauranter, spisesteder, barer og kafeer. Uten å tenke seg om for lenge, stjal han en skje og en tallerken fra kjøkkenet på en restaurant og unte seg noen lokale spesialiteter.
Ryktene sier at om du gnir på magen til denne mette dvergen, får du hell og lykke med på reisen.
Obieżysmak sin store frykt er at turistene skal spise opp all maten i Wroclaw!
Collector (Kolekcjoner) samlet på hatter som barn. Da han ble større, bestemte han seg for å samle på noe som er litt mer seriøst.
Valget falt på mynter.
Kolekcjoner tok nok det rette valget, for det er en god investering, spesielt i trange tider. Han tilbringer store deler av dagen med å studere mynter gjennom et forstørrelsesglass.
Florianek er den første feieren som renser pipene til alle dvergene.
Han bringer også hell og lykke. Når du passerer ham på Świdnicka Street må du ikke glemme å gni på uniformen hans!
Blacksmith (Kowal) er kjent over hele Wroclaw for sin evne til å gjøre metall om til kunst.
Denne dvergen er ikke bare en dyktig håndverker, han er en kunstner av ypperst grad. Han skaper de flotteste verker – kun med hammeren sin.
Kowal er en av få dverger i Wroclaw som ikke lærte ferdighetene sine ute i den store verden. Han gikk i lære hos lokale mestre, som viste ham hvordan han skulle bruke meisel og hammer.
Denne dvergen er en av de få dvergene (så vidt vi vet) som aldri reist noe sted, noe som er uvanlig for dverger. Han setter pris på fred og ro, hygge og et rolig liv hjemme.
Stillhet er ikke noe problem, for etter mange, mange år med hamring er Kowal nesten døv. Det er ikke like enkelt når det kommer til hygge og fred. Allerede i ung alder ble kjennskap om hans dyktige håndverksegenskap kjent, og han blir stadig spurt om å lage flere mesterverk.
Moteriktige dvergdamer ønsker at han skal lage ringer og nåler mens ubarmhjertige krigere ønsker å bruke hans rustninger. En gang hadde han så mange bestillinger at ventelisten var på flere måneder. Kundene maste så mye at han aldri forlot verkstedet.
Kowal skiller seg ut fra andre håndverkere på grunn av sin gode smak og solide håndverk. I alt han lager er det både kvalitet og allsidighet. Ikke bare lager han de beste rustningene og sverdene innen tusen kaninlengder, men han er også en dyktig gullsmed. Han lager de vakreste smykker, nåler, ringer og beltespenner.
Ettersom årene gikk, spredde ryktet om den dyktige håndverkeren seg til landsbyer og byer, ja til og med til fjerne hjørner av Europa. Fra nær og far kom dvergene til Wroclaw for å handle hos Kowal.
Den overarbeidede kunstneren som er så glad i fred og ro, forsvant plutselig fra byen en dag. Han etterlot et tomt verksted og smie. På døren hang en lapp hvor det stod: «Jeg er ikke her».
Skuffede kunder fra nær og far måtte forlate med uforurettet sak. De lokale ble sakte, men sikkert vant til at smeden ikke var der lengre, og måtte bruke andre håndverkere. Bare noen få visste hvor Kowal gjemte seg – høyt oppe i fjellene. Her drakk han te med rom og nøt stillheten og roen.
Etter et par år på «ferie» fant Kowal ut at han savnet smien og verkstedet og bestemte seg for å komme tilbake. Han elsket jobben sin mer enn noe annet.
Da han returnerte til Wroclaw, bestemte han seg for å innføre noen regler. Disse ble skrevet ned, meislet inn på en kobberplate og spikret på døren.
Fra nå av fikk ingen komme inn i verkstedet hans, ei heller i den koselige leiligheten på størrelse med et musehull, på Market Square.
Alle ordre ble levert skriftlig til en sekretær, som ga kunden en sluttdato og tok imot betaling.
Ettersom årene gikk, og etterspørsel sank, var ikke Kowal spesielt bekymret. Han gledet seg over færre og færre kunder som plaget ham med deres ønsker.
Det er absolutt ingen mangel på bestillinger, for det er alltid elegante dvergdamer som ønsker vakre smykker.
I dag lever Kowal et mye roligere liv enn han gjorde i sine yngre dager. Noen ganger har han til og med tid til å ta en kort spasertur. Han bekymrer seg ikke over å bli overfalt av kunder med en gang han går ut av verkstedet.
Du kan møte Kowal på Kuźnicza Street, ved siden av smykkebutikken.
Pole-Climbers (Słupniki Świdnickie) koser seg i høyden.
Ryktene sier at disse dvergene en dag klatret opp i lyktestolpene bare fordi de var nysgjerrige. De ville se hvordan verden så ut ovenfra.
Godt fornøyde med utsikten, bestemte de seg for å ikke klatre ned. I stedet begynte de å rapportere til andre dverger om alt det interessante og spennende de så. De varsler også dersom det skulle være fare på ferde.
For det meste er disse dvergene opptatt av å leke og ha det gøy. Favorittleken er klatring og telling, som for eksempel hvor mange damer med hatt som spaserer forbi dem i timen.
Det hadde nok vært langt flere av dem i lyktestolpene, men de fleste dverger har høydeskrekk. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå slipper turistene å hele tiden titte opp for å finne dvergene.
Du kan finne dvergene som har flyttet opp i høyden ved å rusle langs Świdnicka Street og Oławska Street.
Couch-Potato (Kanapownik) foretrekker å ikke forlate godstolen sin – han er en skikkelig latsabbe.
Han tilbringer hele dagen med å se på forbipasserende og kan ikke forstå hvor alle skal stresse av sted.
Kanapownik elsker sofaen sin mer enn noe annet, og du må for all del ikke tro at du får lov til å sitte ned sammen med ham.
TynQuś har for lengst vunnet tittelen «Ukens dverg». Han er tross alt den som fikser all gips som smuldrer opp, oppskrapte vegger og alle strukturelle feil og mangler i Wroclaw.
Etter at myndighetene beordret at en rekke innganger til dvergenes underverden skulle stenges, var det TynQuś som fikk i oppdrag å utføre oppgaven. Han observeres av både innbyggerne og turistene mens han jobber iherdig med oppdraget sitt.
Mange ondsinnede mennesker påstår at dvergen er «litt lei av jobben», men dvergene hevder at de aldri har noen problemer med ham og at han alltid utfører jobben sin perfekt.
Vi har også funnet ut at han har en hemmelig hobby: skulpturering.
Tidligere drømte TynQuś om en karriere innen kunsten, men hverdagen tvang ham til å velge et litt enklere, men respektabelt yrke.
Player (Grajek) og Music-Lover (Meloman) er to sjarmerende venner som fant hverandre gjennom musikken.
Til tross for at de ikke er så veldig dyktige, har de brukt sitt såkalte musikktalent i mange år. De gleder både lokale og turister med sine muntre dvergkomposisjoner. Det er slett ikke så ille – du trenger ikke øreplugger når du kommer for å se dem.
Vennskapet deres strekker seg tilbake til eldgamle tider, da en omreisende skald reiste fra by til by. En av dem, en fremragende dverg, som var både komponist og sanger, med navn Beth Hoven, kom til byen Wratislava. Han skulle ha konsert for de lokale dvergene. Dvergene var henrykt over hans talent og samlet seg for å se forestillingen. Dvergmengden foran scenen var så stor og høylytt at kun de som stod nærmest kunne høre mesteren spille og synge.
Hovens forestilling gledet spesielt de to unge dvergene, som bestemte seg for å utforske hemmelighetene bak musikken og ta timer hos mesteren selv. Skalden, som fikk godt betalt, takket ja til å bli i byen litt lengre for å lære dem å spille, synge og komponere musikk.
Det viste seg at Meloman led av hørselshemning og Grajek av talefeil. Som om det ikke var nok, begge dvergene hadde absolutt ikke øre for musikk og var fullstendig tonedøve.
Til tross for dette gikk Hoven helt og holdent inn for å gjøre sitt beste for at de unge musikkelskerne skulle lære noe.
Mesterens forsøk var til ingen nytte. Meloman var ikke istand til å spille selv de enkleste noter på noe som helst instrument. Grajek fortsatt å hyle nådeløst. Frustrert og oppgitt, Skalden var ikke langt unna et nervøst sammenbrudd. Han pakket sakene sine og forsvant i nattens mulm og mørke. Det sies at han aldri besøkte Wroclaw igjen, som er grunnen til at de to dvergene fortsatt bærer nag til helten sin.
Duoen selv har ingen aning om at de er årsaken til at den store skalden forsvant. Da de mistet læreren sin, bestemte de seg for å ta lærdom fra gatemusikantene i Wroclaw. Av en eller annen merkelig grunn fant disse alltid en grunn til å ikke å gi dvergene opplæring. Det satte ikke noen som helst stopper for dvergmusikerne, som hadde overflod av tro på egne talenter. De bega seg ut i verden for å lære.
Hva som skjedde mens de fartet rundt i verden er ukjent, men vi vet at da de returnerte til Wroclaw var de meget velstående. Noen slemme mennesker (og dverger) hevder at det ikke er så rart Meloman og Grajek har mye penger: Alle var villige til å betale i dyre dommer for at de skulle slutte å spille og synge … Andre ondskapsfulle rykter sier at de ble betalt meget godt for å jage mus og rotter ut av byene.
Etter at de returnerte til Wroclaw fra den store verden, har Grajek og Meloman bestemt at de skal bosette seg her permanent. Nå bruker de talentene sine på å underholde forbipasserende i Oławska Street, hvor de har plassert seg foran vinduet til blomsterhandleren.
Grajek, begavet med en utømmelig tro på sitt ekstraordinære talent, hyler sorgfullt og spiller mandolin mens Meloman, ute av stand til å spille et eneste instrument, akkompagnerer med rytmisk mumling.
Kilde: Visit Wroclaw