De er unike skapninger. Shetlandsponniene har bodd på Shetland i mer enn 4000 år, og det barske miljøet på øyene har resultert i at ponniene er så hardføre som de er.
Shetlandsponnien er den minste av hesterasene på de britiske øyer, med en høyde på rundt 100 cm. De egner seg utmerket som kjæledyr, venn og ridedyr.
Størrelsen, deres utrolige styrke, vakre pels og manke har fascinert hesteelskere i mange århundre. Den dag i dag er de fortsatt en favoritt blant både barn og voksne over hele verden.
Nå kan du bli bedre kjent med shetlandsponnien!
Ekte shetlender
Shetlandsponnien stammer fra Shetlandsøyene, nordøst for Skottland. Øyene er kjent for sitt nakne terreng, uten trær og med stein og tynn jordbunn med stritt gress og lyng samt et kaldt og vindfullt klima.
Det er nettopp denne kombinasjonen som har bidratt til at shetlandsponniene har utviklet sine unike kjennetegn: Fra størrelsen og styrken til den tykke pelsen og hardførhet.
Shetlandsponnien har bodd her siden bronsealderen
Forskerne mener at shetlandsponniene har streifet rundt på øyene i 8000 år. Arkeologiske funn viser at det fantes små ponnier på Shetland allerede i bronsealderen (3000 f.Kr.). Opprinnelsen til den småvokste shetlandsponnien er både uklar og omdiskutert.
En av teoriene tar utgangspunkt i at ponnien egentlig kom til Shetlandsøyene fra Norge. Siden shetlandsponnien er en varmblodshest, er det mye som taler for et mer sørlig opphav enn Skandinavia.
Teori nummer to er at den kan ha migrert via is- og landmasser fra det sørlige Europa. Dagens shetlandsponnier er derfor en kryssing av den opprinnelige ponnien med orientalsk blod.
De ble brukt i gruvene
I mange hundre år har shetlandsponniene blitt brukt av bønder til jordbruk og som transportmiddel.
På begynnelsen av 1840-tallet introduserte Storbritannia en lov som forbød kvinner og barn til å jobbe i gruvene. Siden shetlandsponniene er så små, overtok de jobben som tidligere ble utført av kvinner og barn. Ponniene kom lett inn i tunnelene, og kunne bære/trekke tunge laster med kull. Til tross for at de er så små, er de forbausende sterke. De kan trekke det dobbelte av sin egen vekt, noe som er mer enn de store trekkhestene klarer.
Oppdrett av shetlandsponnier
Shetlandsponnien ble mer og mer populær og etterspørselen vokste raskt.
På Shetlandsøyene ble de samlet sammen og eksportert til gruvene, men rundt 1880 begynte man med oppdrett av shetlandsponnier.
I 1890 ble Shetland Pony Stud-Book Society etablert, og hadde som formål å stambokføre raseindivider.
De første shetlandsponniene ble eksportert til USA i 1885.
En av de minste hesterasene i verden
Gjennomsnittshøyden på en shetlandsponni er 102 cm. Amerikanske shetlandsponnier kan bli opptil 107 cm.
Med unntak av noen dvergponnier, er dermed shetlandsponnien en av de minste hesterasene i verden.
Shetlandsponnien er utrolig sterk
En shetlandsponni veier normalt rundt 150 kg. De har en meget kompakt kropp, med tykk hals og korte bein.
De er ikke bare utrolig søte – shetlandsponnien er også en av de sterkeste ponnirasene i verden. De kan trekke det dobbelte av sin egen vekt! Det er mer enn de store trekkhestene klarer.
Tykk pels og frodig manke
Noen av de mest distinkte kjennetegnene på shetlandsponnien er den tykke pelsen og den frodige manken.
Om vinteren har shetlandsponnien et dobbelt lag med pels som beskytter dem fra kulden samt holder dem tørre når det regner. Om sommeren mister de det ekstra laget, og pelsen er kort, tynn og skinnende.
En fargerik ponni
Pelsen til en shetlandsponni kan være i alle farger, inkludert flekkete. De vanligste fargene er sort, kastanje, gråbeige eller pinto (hvit med store flekker av en annen farge, som oftest brun eller svart).
Pelsen kan også være «piebald», som betyr svart og hvit, eller «skewbald», som er en kombinasjon av hvit og en annen farge.
Glade i vann
Shetlandsponniene elsker vann. De er dyktige svømmere, og det er ikke nødvendig å lære dem hvordan de skal oppføre seg i vannet.
Det er en fordel på varme sommerdager. Ponniene kan avkjøle seg med å ta en dukkert.
En enkelt diett
De lange og kalde vinterne på Shetland har resultert i at ponniene har tilpasset seg å leve i et område med lite mat. Metabolismen har utviklet seg deretter, og disse hardføre ponniene kan overleve på meget lite mat.
Den beste dietten for en shetlandsponni er høy og gress av god kvalitet. En diett med for eksempel kløver er ikke anbefalt da det kan føre til overvekt.
Svangerskap
Hos shetlandsponnien varer svangerskapet i 11 måneder. Ungen blir hos mammaen sin til de er fem til seks måneder.
Akkurat som med andre ponni- og hesteraser kalles ungen for føll. Ungen kan stå på bena en time etter fødselen og kan gå rett etter det.
Shetlandsponniens levetid
En shetlandsponni lever cirka 30 år, noe som er lenger enn de fleste hesteraser. Forskningen viser at ponniene er flinkere til å regulere luftveisystemet når de trener. De har også en tykkere og mer kompakt benstruktur og er ikke like raske som hester. Kombinasjonen gjør at de lever lenger.
Den mest berømte shetlandsponnien heter Sugar Puff, som døde i en alder av 56 år (2007).
En barnevennlig rase
I tillegg til å være små, er shetlandsponniene milde og har et godt lynne. Det gjør dem til det perfekte kjæledyr for barn.
Barn kan ri på ponniene, uansett om de er førstegangsryttere eller erfarne i salen. Et barn kan ri på shetlandsponnien frem til barnet er 12 år.
Men sjarmørene kan også være skikkelig sta, egne og selvstendige. De trenger derfor konstant trening og tilsyn av en voksen.
Skaff deg din egen shetlandsponni
En shetlandsponni koster ikke all verden. Prisen varierer fra USD 500 til USD 1500.
Det finnes en rekke organisasjoner som adopterer bort ponnier.
Selskapssyke
Shetlandsponniene har det aller best når de bor sammen med søsknene sine. Årsaken er at rasen har utviklet seg slik at de lever i flokker, som bidrar til økt beskyttelse.
Skal du kjøpe eller adoptere en shetlandsponni, anbefales det å ha minst to stykker. Om det ikke lar seg gjøre bør du i det minste ha et annet dyr som holder ponnien med selskap. En annen hest eller en ku, vil være godt selskap.
De trenger masse plass
Shetlandsponnien er liten, men de trenger godt med plass til å bevege seg på. Området bør være minst 4000 kvadratmeter slik at ponnien kan gresse og bevege seg.
Selv om de er hardføre og vant til å være ute, må shetlandsponnien også ha en stall hvor den kan oppholde seg når det er varmt, regner eller er kaldt.
Lover og regler
Eierne begynte tidlig å merke shetlandsponniene sine. Tidlig på 1700-tallet var Orknøyene og Shetland styrt av jarl Patrick Stewart (som var meget upopulær). Han hevdet at alle ponnier som gikk fritt, var å anse som «eierløse».
Hår fra halen var også meget etterspurt siden det var ideelt som fiskesnøre. Det ble også brukt til å lage buen på en shetlands-fele (kalt en gue eller gu). Man måtte være veldig forsiktig når man tok hår fra ponniens hale eller manke. Fjernet man for mye hår, ville ponnien lide i kulden og regnet. Det var derfor strengt forbudt å fjerne hår fra halen.
Et annet lovbrudd, som resulterte i strenge straffer, var å ri på en annen manns ponni.
Flere ponnier enn mennesker
Shetlandsponnier avles for eksport og ridning, men de beste ponniene forblir på Shetland. Det er rundt 100 000 shetlandsponnier rundt om i verden, som betyr at det er flere shetlandsponnier (fire mot en) enn det er innbyggere på Shetland.
På Shetland er det rundt 1000 ponnier, fordelt på 170 eiere.
Shetlandsponnier er et vanlig syn på øyriket – og de er uten tvil øyas mest populære attraksjon. Sørg for å stoppe for å hilse på når du ser en shetlandsponni!
