Langt ute i Stillehavet ligger noen fantastiske øyer. Her er det naturens krefter som hersker og briljerer. I 1835 ankom Charles Darwin, og hans oppdagelser påvirket hvordan mennesket så på både natur og dyr. Ikke rart jeg gleder meg enormt til å reise til Galápagosøyene!
Flyet svever høyt over havet før det gjør en sving og formelig stuper nedover. Utenfor vinduet, gjennom skydekket, åpenbarer det seg 21 øyer i ulike størrelser. Under meg, på akkurat disse øyene gjør naturen som den vil og mennesket må bare innfinne seg med at slik er det.
Kabinen blir sprayet med en desinfiserende veske i håp om å drepe mest mulig utenforstående bakterier. Passasjerene er så ivrig at flyvertinnen nesten ikke får åpnet døren før flokken er på vei ut. For de aller fleste tilreisende er dette en reise de foretar én gang i livet: Store forhåpninger og en stor bunke penger er investert i opplevelsen.
Jeg befinner meg på øya Santa Cruz hvor reisefølget skal gå om bord i båten som blir vårt hjem de neste fem dagene. Akkurat det å bo på en båt frister ikke, med tanke på hvor sjøsyk jeg blir, men her er det bare å bite tennene sammen og svelge hardt og ofte. Båt er jo den eneste måten å se Galápagos på!
Allerede på vei mot havnen er det tydelig at dette er dyrenes territorium. En stor og glatt sjøløve sover søtt på benken, marineiguaner klatrer på veggene, pelikaner slapper av i trærne og fargerike krabber sidestepper langs bakken. Ingen tvil om at disse avsidesliggende øyene er et paradis!
Istedet slapper de av – akkurat hvor det behager dem!
Etter vennlig å ha fjernet sjøløvene som hviler på nedre båtdekk, heves ankeret og båten setter kurs mot Espanola, den sørvestligste av øyene. Skumsprøyten slår opp langs båtsiden og en fregattfugl slår seg ned på rekkverket ved sofaen hvor vi nyter en velkomstdrink. Noen minutter senere blåser den opp sin røde hake, og skjønnheten minner litt om en ballong i ferd med å sprekke. Han gjør seg skikkelig til, og reisefølget nyter synet.
Båtene har ikke lov til å kjøre eller ankre opp på øyene, så vi må ta en gummibåt inn til hver øy. Utfordringen er å komme seg trygt og tørt i land. Det innebærer å ikke ramle over bord, for våt på beina må du regne med at du blir. De siste meterne til land må du nemlig vasse.
Dagen i dag byr på hva man virkelig kan definere som en en-gang-i-livet-opplevelse.
På programmet står nemlig svømming med sjøløver! Øya Espanola frister med kritthvite sandstrender hvor sjøløvene ligger spredd – både ved siden av, over og under hverandre.
Disse elegante skapningene som er endemiske til Galápagosøyene elsker nemlig å leke med besøkende. Tro det eller ei, men det er sant. De svømmer om kapp og leker med deg i bølgene. Jeg er rask med å få på meg maske og svømmeføtter og begir meg ut i vannet. Det tar ikke lang tid før sjøløvene vil være med. En kjapp jakt med sisten (hvor jeg svømmer igjen som taperen) før et av mine livs høydepunkter oppstår: En liten, nysgjerrig sjøløveunge nærmer seg forsiktig. Han bikker hodet litt frem og tilbake før han kommer tett innpå meg og legger snuten helt innpå masken min. I noen sekunder ser jeg ungen rett inn i de vakre øynene før han svømmer under meg. Det er svømmeføttene som har fanget hans interesse, og han dulter lekent borti dem flere ganger med sine ”føtter”. Plutselig er det noe annet som fanger hans oppmerksomhet; borte er han. Lite vet han at han nettopp ga meg et minne for livet!
Vel tilbake på land er det lunsj (med streng informasjon om at absolutt all søppel og matrester må tas med tilbake til båten). Vandreturen langs stranden blant sjøløvene er garantert en dag som huskes. Noen av dem lubber ned for å ta seg en dukkert, andre ruller elegant i bølgene og de resterende sover søtt side om side. Det er flust med nesten-nyfødte unger, som overvåkes nøye av mammaene sine. For et syn!
Espanola er også det eneste stedet i verden hvor bølgete albatross hekker. De er ikke bare de største fuglene på Galápagos, men i hele verden. Vingespennet er på opptil 2,5 meter og de har en helt spesiell evne til å gli i luften. Jeg har maks flaks som er her i hekketiden, og for en oppvisning det er. Deres rituale består av masse klikking med nebbene, dansing, fekting og duettsynging. En rytmisk kjærlighetsdans som virkelig underholder. Ikke bare det, men når de først finner en partner så deler de resten av sitt liv sammen. Fugleverdens Romeo og Julie altså.
Neste dag føler jeg meg elendig, til tross for at solen skinner og havet er nesten stille. Sjøsyken har tatt all energi og alt mot fra en stakkars nordboer på tur. Likbleik og slapp ramler jeg nesten ned i gummibåten, og lener meg slapt mot kanten. Sjøsprøyten er forfriskende og jeg lar meg restituere av tanke på hva som venter på Santa Cristobal: Kjempeskilpaddene!
Det tar ikke lange tiden før sjøsyken er glemt idet jeg setter føttene på jevn grunn. Foran meg ankommer selve symbolet på Galápagos. Det går ikke fort – en labb foran den andre. Fyren har all verdens tid han. Skulle bare mangle egentlig, med tanke på at kjempeskilpaddene kan bli nærmere 200 år gamle. De slutter heller aldri å vokse så noen av dem er over 250 kilo tunge. Det er som å møte en skapning fra urtiden, og de er så vakre at jeg forelsker meg pladask.
Skilpaddene har to typer skjell: Bueformet eller salformet, alt ettersom vegetasjonen på øya der den lever. Verdens største skilpadde, som disse er, finnes bare på seks øyer på Galápagos, samt på Seychellene.
I tillegg til dette var dagene fylt opp med Darwins finker, havsuler, krabber, hai, marineiguaner, blåføtter, albatrosser og flamingoer. De inneholdt spektakulære solnedganger, velsmakende måltider, dyktige guider, delfiner som svømte siden av båten og en stor dose sjøsyke og uvelhet.
”Det er ikke den sterkeste av artene som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den som responderer best på endring”.
Charles Darwin (1808-1882)
Den vakre blåfotsulen passer på eggene sine.
Dyrene på Galápagosøyene har tilpasset seg. De har utviklet forskjellige nebb, farger, størrelser og evner for å overleve på disse vidunderlige og forheksede øyene. Vi mennesker har mye lærdom å ta med oss.
Øyene vil synke i havet og forsvinne. Men livet på land vil overleve. På Galapagos dannes nye øyer, gammelt svinner hen og nytt liv oppstår. En evig runddans i livets sirkel…
Jeg elsker å utforske og oppdage nye steder, og reiser sjelden tilbake til et sted. Galápagosøyene er et unntak og jeg kan returnere gang på gang…
Alle gode ting har en slutt. Også mitt opphold på Galápagosøyene dessverre.
Det er ikke uten grunn de kalles ”De forheksede øyer” – for forhekse og trollbinde gjør de – og jeg håper forhekselsen aldri slipper taket i meg!
VERDT Å VITE
Reisen hit
Alle fly til Galapagos går fra enten Quito eller Guayanquil på fastlans-Ecuador.
Legg gjerne inn en stopover i Quito.
Book lang tid i forveien – fly til Galapagosøyene kan bli veldig dyrt.
Alle besøkende er pålagt en 100 dollar nasjonalparkavgift.
Cruise
Det er ikke lov å reise rundt på Galápagosøyene på egen hånd, så beste alternativ er et cruise.
Disse kommer i alle prisklasser, fra turistklasse til mellomklasse til førsteklasse.
Her er det ikke luksus du er ute etter, men opplevelsen i seg selv!
En mindre båt er absolutt er fordel, for da er mindre gjester om bord, som igjen betyr færre mennesker på land sammen med deg.
På egen hånd
Det er mulig med øyhopping på egen hånd, men da er det begrenset hvilke øyer du kommer til.
Du kan ta dagsturer fra øya du bor på til nærliggende øyer.
Eksempel: Dagstur fra Espanola til Santiago.
Det går lokalferge fra Santa Cruz – Santiago eller Santa Cruz – Isabela.
Det er overnattingsmuligheter på Santa Cruz (i Puerto Ayora er det mange hoteller), Santiago (flere hoteller), Isabela (noen få gjestehus så bestill på forhånd) og Floreana (ett lite hotell).
Albatrossene klikker med nebbet, danser og fekter med hverandre i jakten på en make.
En sann en-gang-i-livet-opplevelse!