Reiseblogg, Italia

Etter å ha fnist og fliret oss gjennom flyreisen fra Oslo til Pisa, av den enkle grunn at noen ganger er bare alt mulig morsomt, gikk vi for å hente leiebilen. De store glisene vi har hatt de siste timene forsvinner brått når vi ser køen hos bilutleiefirmaet. Det er mennesker overalt, både stående, sittende og liggende. Temperaturen i rommet er langt over sunt og håpløsheten står skrevet i de fleste ansiktene. Med fire flyankomster samtidig burde kanskje utleiefirmaet, som jeg ikke skal navngi her, satt flere enn to mennesker på jobb?

Sakte, men sikkert går vi ett skritt fremover. Uttrykket ”du rykker stadig fremover i køen” får en helt ny betydning. Minuttene går saaakte, svetten renner og oppgittheten over italiensk bemanning skaper frustrasjon og sinne hos de mange ventende. Cecilie og jeg har byttet på å gå ut av køen for å trekke luft. Desperasjonen etter noe å drikke er i ferd med å innhente oss, men den lille kiosken på utsiden tar ikke kort forbi maskinen ikke fungerer og de kan ikke veksle. Etter en og halv time i kø er vi villig til å betale 50 euro for en brus…

Der! Vi ramler omtrent sammen av utmattelse over skranken da det endelig er vår tur. Han er ikke akkurat høy i hatten, han som utleverer nøklene til bilen heller. Vi signerer raskt og griper nøklene før han rekker å ønske oss god tur. Ute i solen finner vi den sølvgrå lille bilen og slenger koffertene i baksetet.  Vi jakter først på drikke, så veien til Cortine og deretter mat. Sulten overdøver nesten motoren der bilen raser av sted på motorveien med kurs for den lille vingården hvor vi skal overnatte.

Reiseblogg, Italia
Vingården La Canonica de Cortine er slett ikke et dumt sted for noen dagers opphold.

Vel fremme får vi sjekket inn og spør om det er noe mat å få. Vi har kjent smaken av nystekt pizza siden vi landet, og magen gleder seg vilt til å få fylt tomrommet.

– No, no, food not now. Later! Resepsjonisten er litt oppgitt over et slikt dumt spørsmål.

– Hva mener du med senere? spør vi lettere desperate.

– Det er siesta nå, akkurat begynt. Ikke mat før klokken 19:15, sier damen i resepsjonen bestemt.

– Kanskje inne i den lille byen vi passerte da, spør vi med desperasjon i stemmen.

– Syv i kveld. Italia trenger å hvile, fastslår hun.

Det utsagnet stemmer i alle fall for de to stakkarene som jobbet på bilutleiefirmaet på flyplassen.

Madammen følger oss til rommet og sier vi kan kose oss med noe fra minibaren. Oppløftet av dette får vi energi nok til å komme oss opp alle trappene og gjennom utallige ganger. Rommet er flott og stort, og straks damen er ute av rommet speider vi etter minibaren. Jeg snur meg mot Cecilie og knekker sammen av latter. Minibaren består nemlig av én pose peanøtter på størrelse med den du får utlevert på flyene som velkomstgest. Fem nøtter på hver av oss, og garantert ikke verdt de tre euroene de tok betalt!

Da det endelig nærmer seg middagstid rusler vi ned i resepsjonen. Madammen er tilbake og gnir fortsatt søvnen ut av øynene. Hun spør om vi skal spise i byen og vi nikker iherdig.

– Ja, vi tenkte å gå ned til byen, smiler vi.

Vi frykter et lettere hjerteinfarkt fra den runde damen og hun rister vilt på hodet.

– Dere kan ikke gå dit, utbryter hun høyt.

– Det er mange villsvin på veien ned til hovedveien og de kan spise dere. De er veldig aggressive når de har fått unger!

Vi forsikrer henne om at vi skal kjøre da, selv om vi ikke helt forstår bekymringen hennes. Hun har allerede tatt betalt for rommet, med unntak av peanøttposen fra minibaren.
Lattermilde setter vi oss i bilen, med kurs mot restauranten hvor et velsmakende måltid venter. Aldri har vel pizza og is smakt så godt!

Reiseblogg, Italia
Etter å ha lengtet etter mat i altfor mange timer, er det lov å unne seg en is til dessert!

Uforfalsket middelalder i Siena
Dagen etter går turen til Siena. I veikrysset ut fra Cortina blir forvirringen stor da skiltet viser at både høyre og venstre viser til Siena. Det skal visst være like vanskelig som å komme seg dit som det er å hente ut leiebilen og få seg et måltid i denne delen av Italia.

Alle veier leder visst ikke bare til Roma, men også til Siena, og vi kan endelig parkere bilen.

Siena er skjønn, og vi gleder oss til å oppleve en uforfalsket middelalder. Hele byen viser seg å være et herlig, stort og levende middelaldermuseum. Vi rusler rundt i trange gater som bukter seg gjennom store porter og beundrer imponerende gotiske kirker og palasser. Hele herligheten er omgitt av en bymur som er lang nok til å omslutte grøntarealer og marker.

Piazza del Campo er Italias vakreste plass og formet nesten som et teater. Rådhuset (1298-1310) er hovedattraksjonen og strekker seg mot en knallblå himmel over oss.

Tørsten og sulten ankommer igjen, og vi bestemmer oss for å slå oss ned i en makelig stol under parasollen på en av de mange kafeene. Vinglassene fylles et par ganger  (ikke hos sjåføren) før de lekreste pastarettene serveres. Gode og mette lener vi oss tilbake og nyter livet.

Så bestemmer værgudene seg for at det gode liv er over og himmelen åpner seg. Turister spres over alle hauger og plassen er øde. Vi sitter tørt og trygt under parasollen – tror vi. Plutselig gir parasollen etter og Cecilie får rundt 10 liter vann i hodet. Selv ler jeg så mye at jeg ramler av stolen. Det er slemt å kose seg over andres tragedier, men i dette tilfelle er det umulig å la være.

Reiseblogg, Italia
Domkirken i Siena er et av de vakreste eksemplene på gotisk stil i Italia.

Firenze – et skattkammer av kunst og arkitektur
Neste dag skinner solen, klærne er tørre og vi er klare til å utforske Firenze. Det føles som vi ikke kan ta et eneste skritt uten å oppdage noe nytt.  Vi går i fotsporene til de intellektuelle og kunstneriske geniene: Leonardo da Vinci, Dante, Donatello og Michelangelo. Besøkende fra hele verden flokker hit, og det har sin pris. Overalt er det kø og mennesker som dytter og trenger seg frem. Vi følger med folkestimmelen og får oppleve Piazza della Signoria, Neptun-fontenen, Santa Croce og Ponte Vecchio.

Siden vi føler at vi har hatt litt motgang med tanke på leiebil, mat og vær, legger vi turen til Il Porcellino. Det berømte bronsevillsvinet står med sitt blankslitte tryne og ønsker oss velkommen. Vi gnir på nesen, som tusenvis av andre har gjort før oss i håp om hell og lykke, ergo det slitte utseende.

Reiseblogg, Italia
Det berømte bronsevillsvinet på II Porcellino ønsker oss velkommen med sitt blankslitte tryne.

Her er noe på skjeve
Fullt klar over at vi ikke kommer til å være alene på neste stopp heller, skåler vi med et glass vin og cola og vender fronten på den lille bilen mot Pisa. Det er på tide å se skjevt på verden, eller rettere sagt tårnet. Helt korrekt: Her er det like lange køer og folksomt som i Firenze. Vi kjøper billetter og får beskjed om at det er to timer til vi kan begynne klatringen opp til toppen. Siden vi er i Italia er det like greit å nyte et glass vin i sommerværet. Bare så det er sagt så ble det alkoholfritt på sjåføren – vi ville ikke ha noe ubehagelig møte med italiensk politi.

Det er jo litt festlig å tenke på at Pisa er blitt verdensberømt på grunn av en feil i pælearbeidene på 1100-tallet. Vi er ganske sikre på at årsaken er for mye vin hos arbeiderne. Uansett årsak så er Det skjeve tårn fascinerende, der det står og bøyer seg lett mot venstre. Akkurat som om det selv har fått noen flasker vin for mye. Vakkert er det, det romanske kirkekomplekset som er utført i pisa-romansk stil (stilen ble oppkalt etter byen).

Tårnet har blitt rettet opp med 42 cm. Det høres ikke så mye ut, men etter flere års arbeid og svimlende millionbeløp investert, klarte man å fjerne nok jord under den ene siden slik at det 55 meter høye tårnet nå «bare» heller 4,5 meter.

Reiseblogg, Italia
Det skjeve tårn i Pisa lener seg fortsatt mot venstre, og turen opp påvirker balansenervene.

Vi viser frem billettene og får lov til å gå inn i helligheten. 294 trappetrinn skal ta oss til toppen og underveis kan vi faktisk merke at det begynner å kildre i balansenervene. Tårnet ble oppført fra 1174 til 1350, og allerede under byggingen begynte det å tippe. Vi lar oss imponere over at det 12 000 tonn tunge marmorklokketårnet har klart seg i 800 år. Det krever både standhaftighet og et mirakel.

Etter å ha kommet trygt ned, tatt de typiske bildene hvor man ”retter opp” tårnet og nok et glass med alkoholfri vin, er det på tide å kjøre til flyplassen. Avlevering av bil går som fot i hose og innsjekking likeså.

Flyturen hjem går raskt og vi flirer like mye nå som vi gjorde på veien ned. Beruset av italiensk vin, arkitektoniske byggverk, siestaer og vakre kunstverk håper vi at balansenervene har stabilisert seg og jubler over at vi ikke ble spist av aggressive villsvin!

VERDT Å VITE

  • Vi bodde på vingården La Canonica di Cortine, som absolutt kan anbefales. Det er ikke lange kjøreavstandene til Firenze, Siena, Pisa eller Lucca.
  • Firenze er en populær destinasjon, spesielt i perioden juni til august, så bestille fly, hotell og billetter til museer god tid i forveien.
  • Siena er en reise til uforfalsket middelalder og hele byen er som et levende middelaldermuseum.
  • Pisa er blitt satt på kartet takket være Det skjeve tårn, og det er populær så bestill gjerne billett i god tid før avreise.

3 FAKTA OM SIENA DU KANSKJE IKKE VET…

… at legenden om hunnulven som ammer tvillingbarn, ikke bare er knyttet opp til Roma? Tvillingbrødrene Romulus og Remus ble som nyfødte satt ut i elven Tiber, og de reddet livet ved å bli ammet av en ulvinne. Senere drepte Romulus broren og grunnla Roma. Men Remus’ to sønner, Senius og Ascius, red på en hvit og svart hest nordover der de grunnla Siena.
Skulpturer av den ammende ulvinnen finnes mange steder i Siena – for eksempel utenfor domkirken.

… at kaken panforte, som er en av Italias mest berømte spesialiteter, blir lagt i Siena?
En kompakt og hard kake fremstilt av de best råvarer: mandler, nøtter, kakao, honning, tørket frukt, kanel, nellik m.m. Den mørke panforte er den klassiske, mens den lyse er en litt søtere moderne utgave med kandiserte sitrusfrukter og vanilje. Panforte-bakerier kan man se flere steder i Siena – for eksempel i smuget Via dei Fusari like ved domkirken.

… at Italias skytshelgen, den hellige Katarina, ble født i Siena?
Hodet hennes kan ses i kirken San Domenica.

Reiseblogg, Italia
Ulvene Senius og Ascius grunnla Siena.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Rull til toppen