Det er snart en time siden vi forlot campen og la i vei innover i den tropiske regnskogen. Over hodene på oss henger trekronene tett og stenger sollyset ute. Rundt oss danner frodige og grønne busker og blader en vakker kulisse. Vi befinner oss i Kibale nasjonalpark, som med hele 13 ulike arter har gjort seg fortjent til kallenavnet «Primatenes hovedstad».
Jakten på sjimpansene startet med registrering og et informasjonsmøte i besøkssenteret. Deretter blir vi delt inn i grupper på maks seks personer. Hver gruppe har med en guide og en bevæpnet vakt (viltvokter).
En kort kjøretur inn i skogen så kan sjimpanseeventyret begynne. Vi trasker optimistisk i vei. Gjennom sølepytter og leire. Ler litt av de engelske damene som kom i jeans og joggesko. Vår kvinnelige viltvokter rister oppgitt på hodet når damene sutrer høylytt over hvor møkkete de blir. I natt har det regnet kraftig og bakken er deretter. Hvite og rosa joggesko er altså ikke å anbefale, uansett når på året du skal på sjimpansetrekking!
Guiden trasker ivrig foran oss. Hun gleder seg til å vise frem sjimpansene, som hun stolt referer til som «barna sine». Innimellom stopper hun, lytter litt (og hysjer på de engelske damene). Fortsetter videre gjennom skogens tette kratt. Speider opp i trærne og ned på bakken. Hun ser etter spor, i trærne etter knekte grener og på bakken. Denne dama er en etterforsker i ren Hercule Poirot stil, og følger sporene dit de leder.
Vi strever litt med å holde følge. Guiden er godt kjent i skogen, vi er på ukjent territorium. Full stans og så peker guiden på noen pæreformede klumper på bakken. Sjimpanseavføring.
– Sjimpansene gjør fra seg i farta. Det gjør det enkelt å se hvilken vei de har gått, smiler hun.
Hvor er Julius?
Vi fortsetter noen hundre meter til. Rasling i trekronene. Grener som beveger seg. Sjimpansene er i bevegelse – og de er på vei mot oss!
Åtte personer har blikket rettet oppover. Alle er like ivrige og stirrer intenst. Der! Den første sjimpansen viser seg frem. Bykser lett mellom trærne. Så en til, og enda. Elegant og rask beveger de seg over hodene våre. Forsvinner like raskt som de kom.
For min del er dette første gang jeg ser sjimpanser i det fri så jeg er fornøyd. Men skulle gjerne hatt dem nærmere og i ro. Nå rakk jeg ikke en gang å ta bilder.
Guiden smiler og forsikrer om at opplevelsen ikke er over enda. Hun er ganske sikker på at hun kan få oss nærmere. Om vi er villige til å gå dypere inn i skogen. Det er uaktuelt å snu og vi fortsetter. Turen tar oss oppover, over og under falne trær, dukker under grener og bøyer andre til siden. Motivasjonen er på topp og vi baner oss inn i skogen.
Kibale nasjonalpark er hjem til rundt 1500 sjimpanser. Dermed har parken den største konsentrasjonen av menneskets nærmeste slektning i Uganda. Sjimpansene har blitt forholdvis vant til mennesker og ignorer stort sett de rare skapningene som har kommet inn i hjemmet deres.
Skogen rundt oss er full av dufter, lyder og liv. Alles fokus er rettet mot å finne Julius’er og vi trasker videre.
Plutselig bråstopper guiden og skrur ned lyden på walkietalkien. Peker mot et tre som har falt ned. På toppen sitter en sjimpanse og klør seg på ryggen. Han ser rett på oss, fortsetter å klø litt og hopper ned. På alle fire rusler den over den åpne sletten, stopper opp og ser på oss. Akkurat som han prøver å si at vi skal følge etter. Vi er ikke vanskelige å be! Med fornyet energi trasker vi etter.
Skogens lille røver er en hjerteknuser!
Endelig!
På en lysning i skogen sitter en gruppe sjimpanser, godt synlig. Vi flokker sammen, men er nøye på å holde avstanden som guiden markerer. Hit, men ikke lenger. Flokken har søkt tilflukt på noen falne trær. De bryr seg det spøtt om vi er. De bare fortsetter med sitt. En stor sjimpanse slapper av, med den ene armen slengt bak hodet. To unge piller hverandre i pelsen og koser med hverandre.
Magien er komplett!
Dagen er i ferd med å bli enda bedre. En babysjimpanse stavrer seg over trestokken og griper en pinne. Som en sjørøver i kamp står han der og vifter pinnen frem og tilbake. Han svinger den hit og dit og hit. Hopper opp og ned, som for å vise at han er sjefen.
Den lille røveren er en skikkelig Duracell-sjimpanse. Snart henger han i den ene armen, snart i den andre. Ingen problemer å spore her nei. Han kan jo like godt henge opp-ned i foten også. Sjimpansene har nemlig like god gripeevne i føttene som i hendene.
Mamma sitter rolig noen meter lenger borte og følger med på krabaten. Men da han forsøker å stikke av inn i buskene er hun raskt på plass og griper tak i ham. Privilegiene er borte og han trekkes inn mot brystet. Den lille sjimpanseungen ser ikke ut til å ha noen problemer med det heller. Han krøller seg sammen og synes det er godt med litt kos.
Godt fornøyd med dagens apestreker
Sjimpanseforskeren Jane Goodall uttalte at «når du møter sjimpanser, møter du individuelle personligheter». Hun har helt rett. Mennesket deler 98 prosent samme DNA, noe som gjør sjimpansen til vår aller nærmeste slektning. Det er ikke meg imot.
Sjimpansene har også tydelige familiestrukturer. De kjenner glede, sorg og empati, akkurat som vi gjør. Men jeg tviler på at de er like glade som å se oss som vi er å se dem.
Sjimpansene er, som oss mennesker, sosiale. Selv om de ikke samles rundt kjøkkenbordet, sosialiserer de seg ved å styrke båndene innad i familien. Det innebærer at de piller på hverandre, grer pelsen og koser. Dette kan de gjøre i mange, mange timer, hver dag.
Men én time går så altfor fort, og det er på tide å ta farvel med våre nye pelskledde venner. Det er nemlig ikke lov til å være lenger med sjimpansene, så nå skal de få være i fred.
Svette og møkkete setter vi kursen tilbake til hovedkvarteret. Vi smiler hele veien. Ikke så rart når vi akkurat har opplevd apestreker i Kibale!
Sjimpansetrekking
- Sjimpansetrekking skjer i Kibale nasjonalpark, i den delen som heter Kanyanchu.
- Det arrangeres to turer per dag: Morgen og ettermiddag.
- Det er kun tillatt tre grupper med seks personer i hver gruppe ut i skogen samtidig. Hver gruppe har med en guide og en bevæpnet vakt (viltvokter).
- Turen varer i 3 timer, og du kan være maks 1 time med sjimpansene.
- Du må ha tillatelse fra myndighetene for å delta på sjimpansetrekking. Det anbefales å bestille minst seks måneder før avreise.
- Det er 15 års aldersgrense for å delta på sjimpansetrekking.
- Husk at dette er ville dyr og det er ingen garanti for at du møter sjimpansene. Men du skal være riktig så uheldig om du ikke treffer dem.
Fakta om sjimpansen
Sjimpansen tilhører slekten sjimpanser (Pan) i menneskeapefamilien (Hominidae). Sammen med dvergsjimpansen (Pan paniscus) er sjimpansen menneskenes nærmeste slektninger i dyreriket, og vi deler 98,7 prosent av genene våre med dem.
Lengde
120-160 cm
Vekt
30-50 kg
Kjennetegn
Sjimpansen har tynn svart eller mørk brun pels over hele kroppen (bortsett fra i ansiktet), på hendene og på føttene. Huden i ansiktet kan ha en brunrosa farge eller være helt svart.
Armene er lengre enn beina, og både hender og føtter har gode gripeegenskaper. På bakken beveger sjimpansen seg stort sett på alle fire, men den kan gå på to bein som oss mennesker på avstander opp til 1,6 kilometer.
Leveområder og utbredelse
Sjimpansen er endemisk for Afrika, det vil si at den i vill tilstand ikke finnes noe annet sted i verden. Den finnes i tropiske regnskoger, løvskoger og savanner i Vest- og Sentral-Afrika.
Sjimpansens liv
I likhet med oss mennesker er sjimpanser svært sosiale vesener. De lever i flokker på 20 til 100 individer, ledet av en alfahann. Sjimpansene fjerner flått og skitt fra hverandres pels. Denne «luskingen» er en viktig del av sjimpansenes sosiale liv og bidrar til å danne tette bånd.
Sjimpansene er utmerkede klatrere og tilbringer mesteparten av tiden i tretoppene. Der lager de reir av kvister og greiner som de sover i om natten.
Sjimpansen er også et svært intelligent dyr og en av få arter som er kjent for å bruke redskaper. For eksempel bruker de pinner for å pirke ut termitter og annen mat fra hulrom i bakken og i trær, de knuser velsmakende nøtter ved hjelp av steiner og når de er tørste bruker de blader som øser for å få i seg vann.
For å kommunisere med hverandre bruker sjimpansene ulike typer ansiktsuttrykk, kroppsspråk og lyder.
En sjimpanse kan leve til den blir mellom 40 og 45 år gammel.
Trusler
Sjimpansen er sterkt truet. Totalbestanden anslås til under 300 000. De har allerede forsvunnet helt fra fire land, og bestanden minker fortsatt.
Truslene inkluderer tap av leveområder, jakt og sykdomsutbrudd. Siden 1980-tallet har flere titalls tusen store aper mistet livet på grunn av Ebola-viruset.
