En times båttur fra Sandakan (Borneo) ligger Turtle Island. Den lille paradisøya er en trygg havn for kritisk truede havskilpadder – og en fantastisk opplevelse for besøkende. Om natten kommer skilpaddene i land for å legge egg, uten å bry seg om at du ser på!
Turtle Island Park ble opprettet i 1977 og består av tre øyer – Seligan, Bakungan Kecil og Gulisan Islands. Seligan er den største, og huser parkens hovedkvarter, skilpaddeklekkeriet og overnatting for besøkende.
Parken ligger mellom Malaysia og Filipinene, rett utenfor kysten av Sabah i Borneo. Båtturen ut tar rundt en time, og allerede fra båten ser vi skilpadder som koser seg i morgentimene.
Jeg ankommer rundt lunsjtider og ønskes velkommen med en stor dose gjestfrihet. Overnatting skjer i enkle chalet, med privat bad, men du kommer ikke til å tilbringe mye tid på rommet, annet enn for å sove.
Slaraffenliv og skilpadder
Turtle Island er nemlig ikke bare et paradis for skilpadder, men også for mennesker. Kritthvit sand, turkisblått hav og palmesus er det på dagtid.
Håndkleet rulles ut, en soltørstig kropp smøres inn med solkrem og så er det bare å legge seg ned å nyte livet. Men ikke bli liggende for lenge, for det er masse å se under havoverflaten også!
Med snorkelmaske og svømmeføtter kaster jeg med ut i vannet, og det tar ikke lang tid før fargerike fisk dukker opp. En rask liten fargeklatt kolliderer nesten med masken, og han er enda mer forbauset enn meg der han litt omtumlet svømmer videre etter kompisene sine.
Det tar ikke lang tid før en grasiøs skapning dukker opp. Det søte hodet dupper så vidt over vannoverflaten og luffene beveger seg i sakte tempo mens den glir gjennom vannet.
Jeg svelger litt vann i gleden over å se denne vakre karetten (hawksbill turtle) som har åpenbart seg foran meg.
Voksne karetter kan bli inntil en meter lang og veier rundt 80 kilo. Det flate ryggskjoldet er hjerteformet hos unge individer, men blir mer langstrakte med rette sider hos de voksne. Fargen på ryggskjoldet er mørkt grønnbrun, og bukskjoldet er gult.
Dessverre er karetten kritisk truet, og de siste hundre årene har bestanden hatt en tilbakegang på 80 prosent. Tidligere ble den jaktet på grunn av kjøttet, men mest grunnet skjoldet. Hornplatene i ryggskjoldet ble brukt til dekorasjon. All handel ble forbudt i 1973, så nå trues disse skjønne skapningene av forurensing, bifangst ved fiske og ødeleggelse av ynglestrendene.
Heldigvis er de trygge i nærheten og på Turtle Island. Det tar ikke lang tid før det dukker opp et par karetter til, som svømmer av sted rett foran nesa på meg.
Tålmodigheten settes på prøve
Stranden stenger klokken fem om ettermiddagen og jeg rusler tilbake til rommet for å gjøre meg klar til middag. Rett utenfor rommet kommer en stor øgle vaggende. Tungen går ut og inn i lynraskt tempo, som om den føler etter byttet og halen sveiper lett ned de stakkars små buskene som kommer i veien.
God og mett etter en velsmakende middag går turen inn i det lille utstillingslokalet hvor du kan lære mer om skilpaddene. Deretter informerer parkvokteren at det er på tide å se en film om parken, skilpaddenes syklus og farene de er utsatt for.
Så er det bare å vente. Besøkende fra en rekke land har slått seg ned ved bordene, og tiden går. Vi venter i spenning på at skilpaddene skal ankomme øya. Først når parkvokteren gir beskjed kan vi gå ned til stranden.
Det er, heldigvis, strenge regler for hvordan besøkende får samhandle med skilpaddene, og dyrene skal ikke eksponeres for mennesker mer enn absolutt nødvendig. Helt fantastisk, med tanke på fremtiden til disse vakre dyrene.
Tiden går. Noen begynner å bli rastløse. Andre venter tålmodig. Alle vet at dette er en uforglemmelig opplevelse, men den krever en stor dose tålmodighet.
På vei til fødestuen
Endelig kommer beskjeden vi alle har ventet på: Skilpaddene har begynt å ankomme stranden!
Menneskeflokken våkner til live, og ivrig følger vi etter parkvokteren til stranden. Mørket har lukket seg rundt oss, og kun en smal stripe fra lommelykten viser vei.
Syv kommende mødre har funnet veien til stranden i kveld, men vi får kun lov å se en. Dyrene skal være mest mulig beskyttet, samtidig bidrar avgiften hver besøkende betaler, til å opprettholde parken, så litt valuta for pengene må vi få.
Valuta får vi i mengder! Skilpadden har gravd et stort hull og det ser ut som hun har gått inn i en transe der hun trykker ut det ene egget etter det andre. Jeg mister telling etter hvert, men det er mange egg i hullet når hun er ferdig. Omtenksomt fyller hun gropen med sand før hun beveger seg ned mot havet igjen. Vi følger henne med øynene et par meter, så forsvinner hun i mørket.
Veien til frihet
Eggene graves opp av parkens ansatte og flyttes til klekkeriet slik at de er trygge. Når eggene klekkes, samles skilpaddebabyene opp og bæres ned til stranden hvor de slippes løs.
Vi er så heldige og får være med på dette også. Noen i gruppen blir ganske ivrige og stamper rundt, og får skikkelig kjeft av parkvokteren om å stå stille. Han ønsker ikke at noen av ungene skal tråkkes i hjel av en overivrig turist.
De er utrolig søte der de kravler av sted mot havet og friheten. Et par har mistet retningssansen og må veiledes mot bølgeskvulpet, men snart er de rundt tjue skilpaddeungene forsvunnet fra stranden.
Forhåpentligvis kommer alle tilbake for å legge egg når de selv er voksne.
Turtle Island kan besøkes hele året, men den beste perioden er mellom juli og oktober. Slapp av, skilpadder kommer hver dag for å legge egg, men antall skilpadder er større i disse månedene.
Det kreves en tillatelse for å besøke øya, så det er ikke bare å hoppe om bord i en båt. Med et begrenset antall tillatelser, anbefales det å bestille i god tid før avreise.
