Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og arkeologene har funnet mange boplasser fra eldre og yngre steinalder.
Oldtidsruta byr på Norges mest konsentrerte samling av bronsealder og eldre jernalder. Den historiske rundturen inkluderer gravrøyser, steinringer, helleristninger, bygdeborger og monumentale helleristningsfelt som forteller om hverdagen til våre forfedre og religiøse forestillinger.
For de aller fleste er Sarpsborg en by de kjører forbi på vei til Sverige. En industriby langs Glomma, omgitt av jordbruksområder. Byen ble grunnlagt i 1016 av kong Olav den hellige, da under navnet Borg, og er en av Norges eldste byer. Den blå byen, som lokalbefolkningen kjærlig omtaler den, var Norges første hovedstad frem til 1030 da Nidaros overtok.
Jeg er født og oppvokst i Sarpsborg, så det er nærmest litt flaut å innrømme at jeg ikke har besøkt de fleste av stedene på listen. De er tross alt ikke så langt unna!
Kvikksølvet i termometeren viser 20 grader og de fleste nyter middagen hjemme, da vi begir oss av sted på en reise tilbake i tid.
Oldtidsruta starter på Skjebergsletta, tar deg videre til Fredrikstad og utover Hvalerøyene i vest. Deretter nordover igjen til Hafslund ved Sarpsborg og tilbake til Solbergkrysset. Du kan selvfølgelig kjøre og oppleve ruten i begge retninger, eller deler av den.
Totalt er det 12 kulturminnestopp. Velger du å kjøre hele ruten, med stopp på alle stedene og lunsj i Gamlebyen (Fredrikstad), bør du sette av en hel dag.
Gudenes magiske farkost
Vi starter med å kjøre til Bjørnstadskipet, som består av en stor og to mindre skipsristninger. Helleristningene dateres til bronsealderen (cirka 1000 år f.Kr.) og er ristet inn i en loddrett bergflate. Bjørnstadskipet regnes som Nord-Europas største enkeltstående helleristning.
Plassen ligger idyllisk til, inne i en liten lund i skogen. Det er fredfullt å stå her og beundre skipet, som er rundt 4,5 meter langt. To tvillingguder med hevede økser i hendene står på dekk og skuer utover. Nesten som en magisk farkost frakter gudene mot nye eventyr.
Velger du å se kun én helleristning av de mange stoppene på Oldtidsruta, er Bjørnstadskipet den du velger!
Usminket bergkunst
Turen fortsetter gjennom jordbruksområdet og mot E6. Her venter to stopp, omtrent side om side.
Helleristningene på Solbergfeltet forteller om bronsealderens tro, og her vises den store skapelsesfortellingen. Området inkluderer tre mindre felt som ligger tett nær hverandre. Besøkende kan se skipsfigurer, vogner, et solhjul og en figur som anses å være et tre, noe som er ganske så uvanlig.
Våre forfedre valgte ut bergene med omhu før de startet arbeidet med å skisse ut figurene. Flatene skulle være glatte og jevne, helst med naturlige formasjoner som årer av kvarts og smale sprekker. Figurene ble ofte hugget i vann som rant over berget.
Den gang synes de dype ristningene godt, men opp gjennom århundrene har vann og frost tæret på bergene og gjort de hugde linjene mindre synlige. På det ytterste berget på Solberg har hele flak av overflaten smuldret bort. På 1950-tallet begynte man å male opp de mest besøkte ristningene slik at motivene ble godt synlig. I senere tid har det vist seg at oppmalingen ofte skader berget, og blir feil i forhold til de hugde linjene. På Solbergfeltets innerste felt er malingen fjernet, men fortsatt synlig.
Bare noen hundre meter unna ligger et stopp som tar deg tilbake til nåtid, Solbergtårnet. Med sine 30 meter, ruver det over landskapet, og er en annerledes rasteplass. Fra utsiktstårnet kan du se utover de mange fortidsminnene. Her er også informasjonstavler med bilder fra kulturminnene du er i gang med å utforske.
Langs veggen opp til selve tårnet gjenfortelles historien, fra jernalder til nåtid, med spesielt fokus på Sarpsborg – naturligvis!
Dødens hellige landskap
Fortsett sørover, rundt 900 meter, hvor Hornnesfeltet (yngre bronsealder) venter. Parker bilen og følg den smale stien innover i skogholtet. Her venter 22 vakre solskip som har satt kursen østover, i håp om å møte solgudinnen.
Akkurat som nåtidens mennesker hadde nok forfedrene våre et behov for å reise, selv om de bega seg ut på tur av helt andre grunner enn oss. Vi reiser for opplevelsenes skyld – de reiste av nødvendighet. Fremkomstmiddelet var skip, og det er ganske fascinerende å se armadaen seile av gårde på berget.
Kanskje frakter de selveste solgudinnen eller er det de avdødes sjeler som seiler over himmelen?
Neste stopp er Gunnarstorp, dødens hellige landskap.
Her er det bare å ta beina fatt og begi deg opp den bratte åssiden. Omgitt av høye trær og fuglekvitring, rusler vi oppover og ankommer de første gravminnene fra jernalderen. Stien fortsetter videre oppover, og på toppen ligger en tre meter høy og 30 meter bred gravrøys fra eldre bronsealder.
Røysene ble bygget av rundkamp eller vannrullet strandstein båret opp fra vannkanten. Den gang, for 3000 år siden, stod vannet helt opp til parkeringsplassen. Et kammer av steinheller ble bygget i midten. Her ble den døde lagt, ofte på et lag av strandstein, sand og skjell.
Vi følger stien enda lenger innover og ankommer noen store steinbautaer plassert i sirkel, samt steinsettinger og steinringer fra bronse- og jernalder. Gravfeltet ble brukt i mer enn 1000 år, og det hviler en litt fredfull stemning over plassen.
Fra en tidsalder til en annen
Hopp tilbake til nåtid med en avstikker til Storedal Kultursenter. Stoppet ligger noen kilometer fra veien, og lokker med lydskulpturen Ode til lyset. Skulpturen er laget av Arnold Haukeland, ledsaget av musikk av Arne Nordheim.
Bak anlegget står kunstnere, naturvitenskapsfolk og hagearkitekter. Det er spesielt lagt til rette for synshemmede, og har en egen helleristningsutstilling for blinde. Området inkluderer et amfiteater og en studiehage med over 200 forskjellige planter.
Gressklipperen overdøvet all musikk, så vi fortsette reisen til Steinringfeltet på Hunn, en reke graver fra før-romersk jernalder.
Flere ringer med store steinblokker og flere mindre graver og røyser fra yngre jernalder ligger spredt utover i landskapet. Atmosfæren er ganske unik, og en stopp her gir fred og ro i sjelen.
Ifølge arkeologene bestod de større steinringene opprinnelig av 13 steiner. Da området ble registrert på 1950-tallet fant de 11 rundhauger, 13 røyser, 11 runde steinsettinger, to runde steinlegninger, en rundhaug med fotkjede og hulveispor samt noen helleristninger.
Danseren fra bronsealderen
Solen er i ferd med å takke for seg i det vi svinger inn på parkeringsplassen ved siste stopp, Begby. Det store og flotte helleristningsfeltet Gullskår dateres til yngre bronsealder, og feltet er ett av de flotteste i Norge.
Noen sauer nyter det frodige gresset og lurer litt på hvorfor vi forstyrrer dem i kveldsmaten. Stien tar oss innover mot feltet, som består av en rekke motiver: Solsymboler, mennesker, skip med stevner i dyreform og vogner.
Følg den lille ruten som tar deg opp gjennom skogen. Rundt helleristningene i bergskråningene er det bygd trapper så ristningene er lette å se. Totalt er det rundt 170 figurer her, og den mest kjente er Begbymannen.
Akkompagnert av litt sauebreking beundrer vi de fine ristningene, som for første gang ble beskrevet av lærer og amatørarkeolog Martin Arnesen i 1871. I 1944 la arkeolog Erling Johansen fram sine registreringer som dokumenterte at Begbyfeltet var en av de største og mest varierte helleristningslokalitetene i fylket.
Fortidens mennesker har etterlatt seg mange spor rundt om i landskapet i Østfold. De fleste sporene finnes på det fruktbare raet, en sand- og grusmorene fra istiden som strekker seg som en rygg gjennom fylket.
Bli med på turen – tempoet og antall stopp bestemmer du selv!
Oldtidsruta omfatter 12 kulturminner:
- Solvergfeltet
- Hornnesfeltet
- Gravfeltet ved Gunnarstorp
- Steinringene ved Hunn
- Gravhaugene ved Hunn
- Helleristningene ved Begby skole
- Helleristningene ved Begby/Gullskår
- Gravfeltet ved Opstad
- Helleristningene ved Kalnes
- Hafslund hovedgård
- Bjørnstadskipet
- Jellhaugen
Helleristningene er lettest å se når solen står lavt på himmelen, og skrått lys skaper skygger i furene. Da begynner figurene å leve. En annen flott måte å se bergkunsten på, er med skrått lys en mørk kveld.
Ekstra stopp:
Solbergtårnet
Rasteplass med utsiktstårn ved E6.
Gamlebyen i Fredrikstad
Østfolds største turistattraksjon.
Den er verdt et besøk, spesielt for historieinteresserte. Her kan du vandre på vollene, shoppe i de mange små butikkene og spise lunsj.
Det er også mulighet for overnatting.
Roald Amundsens Minne
Her ble Norges store polarfarer født, og flere av etterkommerne hans bor fortsatt i husene i den gamle skipperkolonien.
Det er et lite museum og kafé (åpent om sommeren).
