På Inhaca Island, omgitt av kritthvit sand og azurblått hav ligger Machangulo Beach Lodge. Godt kamuflert mellom grønne trær og busker, er de ni luksuriøse rommene fordelt rundt i skråningen. Alle med toppmoderne fasiliteter – og en utsikt det er helt greit å våkne til!
Etter å ha dinglet med beina på en sliten bryggekant i nærmere en time, annonserer kapteinen at det er på tide å kaste loss. Motorene startes opp og båten skyter fart ut mot det åpne havet. Maputo, hovedstaden i Mosambik, forsvinner raskt bak oss.
Kapteinen har satt kurs mot lodgen, som ligger rundt en times båttur fra Maputo, og turen i seg selv er avslappende og underholdende. Vi suser forbi fiskere, lokale dhows (trebåter) og flere flokker med flamingoer.
Da vi nærmer oss halvøya hvor lodgen ligger, kjører kapteinen slalåm. Han ønsker nemlig ikke å kjøre båten fast på en av de mange sandbankene som har dukket opp når vannstanden endrer seg.
Det er ingen brygge så vi må vasse i land. På stranden ønskes vi velkommen av smilende ansatte som synger og danser. Vi føler oss som høyt ærede gjester – og absolutt velkomne!
I den åpne loungen serveres iskald drikke og sjefen holder et kort informasjonsmøte. Romnøklene deles ut, og så er det bare å begi seg opp de rundt 50 trappetrinnene for å finne rommet. Føler meg passe ute av form når en av de ansatte spretter forbi meg i trappen. Til tross for at han bærer på en koffert på sikkert 15 kilo, er han på hvilepuls.
Endelig på toppen – og vi finner rommet vårt. Bildene vi så før avreise lyver ikke: Fantastisk!
Velkommen til paradis
Rommene ligger spredt, med god avstand til hverandre, og utstråler en luksuriøs og intim atmosfære. En stor veranda gir utsikt i flere retninger, mot naboøyene og Det indiske hav.
Himmelsengen ser innbydende ut (det har vært en lang reisedag). Det samme gjør den lekre utendørsdusjen.
Alle rommene har aircondition, skrivebord, minibar, safe, vifte og store bad med dusj og hårføner.
Det er til og med en fargerik stråveske med sarong oppi for bruk på stranden eller ved bassenget.
Machangulo er i sannhet en afrikansk strandperle, hvor skoene kan stå bortgjemt i et hjørne, og betjeningen virkelig skjemmer deg bort! Som gjest er det bare å senke skuldrene, lene seg tilbake og nyte livet…
Vi har to netter på paradisøya, og koser oss maksimalt. Her er ingen bekymringer, og en smilende og serviceinnstilt betjening står klar til å bistå gjestene hele tiden. Akkurat som om de vet hva du trenger eller ønsker før du selv gjør det.
Hovedbygningen består av en flott lounge, bar og restaurant. Måltidene er velsmakende og varierte, og bartenderen vet hvordan han skal lage smakfulle og fargerike drinker.
Velvære for kropp og sjel
Dagen etter ankomst er det avslapning på stranden. Juli betyr vinter i Mosambik, men for nordmenn er det fortsatt behagelig med 21 grader. Solen skinner, og solsengene virker forlokkende.
Vår motvilje til å forlate stranden – vi snakker tross alt puddermyk sand og azurblått hav, medfører at betjeningen dekker bord for lunsj på stranden. Tallerkener med hamburger og toast med ost og tomat, samt en overveldende mengde pommes frites, settes foran oss. Mens vi koser oss med maten, nyter vi havutsikten og kjenner at kropp og sjel slapper av.
MEN – jeg er ikke noe strandmenneske, og kommer ofte hjem uten det berømte bikiniskillet!
Heldigvis har Machangulo en rekke spennende aktiviteter du kan delta på: Dykking, fugletitting, snorkeling, fisketurer, kajakk og besøk til landsbyen Santa Maria.
Autentisk landsbybesøk
Vi bestemte oss for å ta turen inn til Santa Maria slik at vi kunne se hvordan lokalbefolkningen bor. Alle de ansatte på Machangulo kommer fra nettopp denne landsbyen (eller den på motsatt side av øya). Som gjest på Machangulo bidrar du altså til at lokale får en jobb, som igjen gir inntekt til familien. Alle de ansatte får opplæring i både engelsk og serviceyrket, som åpner for flere muligheter om noen av de ansatte ønsker å jobbe andre steder.
Båten henter oss ved lodgen og vi kjører den korte strekningen til landsbyen. Turen tar rundt 20 minutter, og guiden forteller at han bor på den andre siden av øya. For ham betyr det en gåtur på 1,5 time (!) hver vei for å komme til jobb. Med det i bakhodet skal jeg aldri klage mer på reiseveien til og fra jobb…
Da vi ankommer landsbyen er det lavvann så vi må vasse et godt stykke før vi kommer til tørt land. En rekke båter har kommet fra Maputo for å levere varer, og det er hektisk i «havnen». Menn, kvinner og barn bærer all slags esker og sekker, fylt med vannflasker, frukt og grønnsaker, inn til de små butikkene og restauranten.
Santa Maria ligger vakkert til i mangroveskogen, den er bitteliten og herlig autentisk. Ikke noe som roper «turistvennlig» her!
Stressfri hverdag
Vi besøker et par butikker, blant annet landsbyens «supermarked». En smilende og stolt eier viser frem et relativt begrenset utvalg (for oss nordmenn i alle fall), men han selger alt det nødvendig. Festlig at alt selges over disk. Ris og nøtter fylles i poser og veies på en vekt som hører hjemme på historisk museum. Når du betaler, føres salget inn i en bok og pengene legges i et treskrin.
Noen damer sitter avslappet i skyggen av et stort tre og oppdaterer hverandre på dagens sladder mens gutta spiller fotball.
Guiden tar oss med til utkanten av landsbyen hvor det ligger en rekke dhows, både på land og til vanns.
Dhow er en tradisjonell båttype som ofte brukes i Afrika, og navnet er en avledning fra swahili, og betyr båt. Helt frem til 1960-tallet seilte det dhower som handelsfartøy mellom Den arabiske gulf og Øst-Afrika. Båtene er fortsatt i bruk her i Mosambik, både til å frakte varer og ta med turister på en magisk seiltur inn i solnedgangen.
Vi vasser tilbake til båten, som tar oss tilbake til Machangulo.
Praktfull solnedgang
Eventyrlysten er fortsatt stor, og til tross for mine mange reiser til Afrika har jeg aldri vært med på solnedgangstur med dhow. Vi er ikke sene om å gripe tak i direktøren på lodgen og spør pent om det lar seg gjøre.
– For you I can arrange everything, smiler han.
Et par timer senere ringer han og gir beskjed om at dhowen ankommer om ti minutter. Kaptein Marco ønsker velkommen om bord, med kjølebagen full av kald drikke og flere bokser med snacks. Han kaster loss og setter kurs mot solen som er i ferd med å senke seg over paradiset.
Du kan lese om turen i blogginnlegget Med dhow i solnedgangen
Kvelden avsluttes med en velsmakende middag (treretters) og noen fargerike drinker i baren.
Etter tre magiske dager på Machangulo Beach Lodge er det på tide å komme seg hjem til Norge. Båten tar oss tilbake til Maputo, hvor sjåføren står klar til å kjøre oss til flyplassen.
Til informasjon
En stor og varm takk til Machangulo Beach Lodge som inviterte oss til å oppleve paradiset.
Vi fikk dekket to netter og alle måltider.
Arrangøren har ikke stilt krav til innlegg på blogg og sosiale medier eller lagt føringer på om eller hva jeg skal skrive. Innlegget er basert på mine tanker, meninger og oppfatninger.
