Lille, men herlige Nairobi nasjonalpark

Rett utenfor storbyen Nairobi ligger det et lite paradis, som ikke er større enn 117 kvadratkilometer. Til tross for at Nairobi nasjonalpark er så liten, skyldes berømmelsen nettopp dette: Størrelsen. Alle som velger å legge turen hit (og det er absolutt å anbefale!) blir overrasket av den slående kontrasten. Her finner du nemlig afrikansk villmark i forgrunnen – med Nairobis høyreiste bygninger i bakgrunnen. Hvem vil vel ikke ta bilder av ville dyr og skyskrapere sammen?

Du tenker sikkert at siden parken ikke er så stor, er det heller ikke mange dyr. Feil!
Nairobi nasjonalpark er hjem til 100 forskjellige arter av pattedyr og mer enn 400 fuglearter. Bortsett fra elefanter rommer parken alle de kjente savannedyrene. Giraffer, sebraer, løver, neshorn, bøfler, antiloper, geparder, strutser og bavianer er å se.

Parken egner seg utmerket som en start på eventyret i Kenya.

Vi har ikke kjørt langt før de første dyrene dukker opp. Sebraer og antiloper gresser rolig, ubeviste om det kaotiske livet som utspiller seg i Nairobi, kun åtte kilometer unna. En giraffer krysser veien bare noen meter fra bilen. Fugleflokken utfører morgenbadet i den store vanndampen ved siden av oss.

Støvet danner en fin stripe bak bilen, som tar oss over noen humper i veien og rundt en sving. Sjåføren gir litt gass. Rett ved veikanten er en ung hannløve i ferd med å fortære frokosten. Ved vår ankomst løfter han det store hodet, og viser tydelig frem en blodig snute. Jeg merker at jeg blir lei meg på vegne av antilopen som måtte bøte med livet.

I rundt fem minutter sitter vi og beundrer savannens konge som rolig fortsetter å fylle magen. Han bryr seg ikke om oss; fokuset er rettet mot maten. Det hender han titter litt rundt seg, for å sjekke at ikke andre dyr vil ha en del av måltidet hans.

Det jubles høyt når et sort neshorn, som for øvrig er utrydningstruet, dukker opp i buskaset. Så en til, og enda en. Neshorn står høyt på listen for safarientusiaster, og Nairobi nasjonalpark er hjem til 9 av disse panserlignende skapningene.

I flere timer kjører vi rundt og ser dyr overalt. Bavianer som leker i veikanten, antiloper i lett sprang over slettene og sebraer som slukker tørsten ved innsjøen.

Vi speider etter gepard, som er aktive om dagen, men lykken står oss ikke bi i dag. Verdens raskeste landdyr akter ikke vise seg frem.

Merkelig å tenke på at vi befinner oss bare noen kilometer utenfor Kenyas hovedstad. Her er det stille og rolig. Vi føler oss i ett med naturen.

Det var ingen enkel oppgave å opprette denne parken. Inntil begynnelsen av 1900-tallet streifet dyrene fritt omkring i store deler av Øst-Afrika. Folkene hadde alltid hatt nære bånd til de ville dyrene, og latt kyr og geiter beite i deres umiddelbare nærhet.

Så kom (dessverre) storviltjegerne til Kenya. De ønsket å samle så mange trofeer som mulig. Byggingen av den berømte jernbanen mellom Mombasa og Victoriasjøen førte til at menneskene bosatte seg i området rundt Nairobi, og dyrenes områder ble enda mer innskrenket. Deres fullstendige forvisning nærmet seg.

Så, i 1930-årene, var det noen som sa ifra. Endelig var det noen som hevet røsten for dyrene. Viltvokteren Archie Ritchie var blant de som ropte høyest. Aktivistene krevde en nasjonalpark slik at den meningsløse nedslaktingen av dyr ble stanset. Myndighetene lyttet; dyrenes forkjempere hadde fått dem til å forstå alvoret. I 1946 ble Nairobi nasjonalpark opprettet, og kan skryte på seg at den er Øst-Afrikas første nasjonalpark.

Lunsjen inntas på et pikniksted ved elven. Her kommer vi i snakk med noen av parkens viltvoktere, som er ansatt av Kenya Wildlife Service (KWS). De deler sine historier om opplæring og kampen om å beskytte parkens beboere. Ingen av dem legger skjul på at den største trusselen mot Kenyas dyreliv er menneskets grådighet.

En av vokterne spør om vi vil ha litt ugali (en slags maisgrøt), som vi naturligvis takker ja til. De er vennlige, gjestfrie og morsomme. Men så er ikke vi på jakt etter annet enn fantastiske dyreopplevelser og bilder. Vokterne legger ikke skjul på at de ikke nøler med å bruke våpnene, som ligger rett ved siden av dem. De er trent for å drepe krypskyttere og andre som truer deres elskede dyr.

– Vi ser på alle dyrene, store som små, som vår familie. Vi er villig til å dø for å beskytte dem!

Jeg tviler ikke. Hvert år dør flere hundre viltvoktere i kampen for å beskytte dyrene. Krypskyttere er deres verste fiende.

Rett innenfor hovedporten til Nairobi nasjonalpark er ett av de viktigste landmerkene i kampen om dyrenes beskyttelse: Ivory-burning Site.

Det var her den kenyanske presidenten Daniel arap Moi satte fyr på 11 tonn med beslaglagt elfenben i 1989. Handlingen var en klar beskjed til krypskyttere: Vi tar kampen mot dere, koste hva det koste vil.

I 2016 markerte president Uhuru Kenyatta at viltvokterne ikke gir seg, og tente på 100 tonn med elfenben. Vekten betyr at 6000 elefanter måtte bøte med livet.

Gode og mette tar vi farvel med vokterne og fortsetter turen gjennom parken. Vi hilser på flere giraffer, hvor av én er meget nysgjerrige, og er nærmest på vei inn i bilen.

I parken er det også flere vannhull, som med sitt rette kalles flodhest-dammer. Her samles nemlig grupper av disse tønneformede kjempene seg, hvor de oppholder seg store deler av dagen. Om natten kommer de opp for å beite.

Vi setter fra oss bilen og rusler ned til en av disse flodhest-dammene på den oppmerkede stien. Guiden ber oss følge nøye med, og ikke gå for nær. Noen av disse vannhullene er også tilholdssted for krokodiller.

Rundt en sving blir det bråstans da en bavianfamilie har slått seg ned i veien. Ikke langt fra utgangen titter en struts forundret på oss mellom buskene.

Det er ikke mange timene siden vi ankom Nairobi, kjørte forbi noen av byens mest moderne hoteller og imponerende kontorbygninger, gjennom noen små grusveier og inn i parken. Innen 30 minutter hadde vi ankommet et slettelandskap, villmark og skog som har vært her i uminnelige tider. Løver som spiser frokost, sebraer som gresser og struts som danser lett av sted er byttet ut med biler og trafikkaos.

Lille, men herlige Nairobi nasjonalpark anbefales så absolutt. Den er en fantastisk introduksjon til safarilivet – før du begir deg ut i større og mer kjente parkene.

VERDT Å VITE

• Nairobi nasjonalpark strekker utover på et 117 kvadratkilometer stort område.
• Parken er hjem til 100 ulike pattedyrarter, inkludert løver, neshorn, gepard, bøffel, giraff, struts, leopard, sebra, hyene, bavian og gnu.
• Den har et rikt fugleliv, med hele 400 arter.
• Parken ligger rundt 8 kilometer utenfor Nairobi, og er det eneste sted i verden hvor du kan se ville dyr med skyskrapere i bakgrunnen.
• Parken ble opprettet i 1946, og er den første nasjonalparken i Øst-Afrika.
• Parken er hjem til det ikoniske landemerket Ivory Burn Site og et minnesmerke for viltvoktere som har blitt drept i kampen om å bevare dyrene.
• Parken kan besøkes hele året, men vær obs på følgende:
  Januar til mars er varmt og tørt.
  April til juni og juli til oktober er varmt og vått.

Du bør også få med deg Elefantbarnehjemmet (Sheldrick Wildlife Trust), som ligger noen minutters kjøring fra parken. Her kan du hilse på elefantunger som har blitt offer for krypskyting og andre menneskeskapte situasjoner.
Merk at Elefantbarnehjemmet kun er åpent for besøkende én time per dag (klokken 11:00-12:00).

I blogginnlegget Hils på Dumbo kan du lese om besøket mitt på Elefantbarnehjemmet

Herlig og vakker!