Hils på Dumbo!

Besøkende fra hele verden står oppstilt rundt innhegningen og ser på noen store gjørmepytter. Det snakkes ivrig på flere ulike språk, kameraene er klare og forventningene store.

Det er litt av en tumult og kaos når elefantungene kommer løpende. En knapt halv meter høy elefantbaby småspringer ustøtt forbi raden av turister – med snabelen i været – i retning melkeflasken med to liter melk som en av dyrepasserne holder opp. Den melkesugne sjarmøren heter Ziwa og han er én av rundt 40 foreldreløse elefantunger som blir tatt på vare på av Sheldrick Wildlife Trust i Nairobi, Kenya.

Hvert år blir flere tusen elefantbabyer foreldreløse. Mødrene er som regel ofre for krypskyttere og betaler med livet fordi handelen med elfenben er så innbringende. I det sørlige Afrika drepes over 40 000 elefanter hvert år. Ofte er det de eldre mødrene med de største støttennene som bøter med livet. Det etterlater små, hjelpeløse elefantbabyer i naturen.

I 2007, altså for ti år siden, var det et sted mellom 470 000 og 690 000 elefanter i Afrika. I dag er over 60 prosent av disse borte. De aller fleste er drept av krypskyttere. Problemet bare øker og øker. De siste tre årene er det drept over 100 000 elefanter. Krypskytterne dreper elefantene fortere enn de reproduseres. Hovedårsaken er verdens umettelige marked for elfenben.

Andre ganger dør mødrene av naturlige årsaker. Men resultatet er uansett det samme: Herlige, små elefantbabyer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Reiseblogg, Kenya — Hva har du bak ryggen?

Heldigvis finnes det steder som Sheldrik Wildlife Trust, også kjent som Elefantbarnehjemmet, som gir håp om at elefantene kan reddes fra utryddelse.

Senteret er åpent kun én time om dagen for besøkende. Klokken 11 kommer de springende, med snabelen sprettende i alle retninger, på ustø bein. De viser seg frem for publikum, og storkoser seg. Elefantpasserne forteller de triste historiene om hver enkelt, og tilskuerne beundrer og fotograferer til minnebrikken er full. Når du har sett de grå elefantungene tumle rundt med hverandre i rød jord, ligge på kne ved et vannhull mens de bruker snabelen som sugerør eller drikker melk fra store tåteflasker, ja da forstår du hvorfor barnehjemmet eksisterer. Du innser verdien av å bekjempe krypskytteri. Du får et inderlig ønske om å bevare elefantene for fremtidige generasjoner slik at de også kan oppleve elefantene som vandrer på savannen – slik de var skapt til.

Når oppvisningen er over, rusler babyene tilbake til de velholdte stallene. Hver bås har skilt med elefantens navn. Inne er det tørt og rent, med nok høy og friske blader og god plass. Et par store tåteflasker med riktig melkemiks venter også naturligvis.

Jeg er en elefantelsker. Noen vil nok også si at det strekker seg mot grensen til en besettelse, men disse skapningene er noe av det vakreste jeg vet. Jeg beundrer dem for deres styrke, intelligens, omsorg og respekt for hverandre. De er sosiale, omtenksomme og er i besettelse av følelser akkurat som oss mennesker.

Derfor er jeg ikke i tvil om at mitt favorittsted i verden er Elefantbarnehjemmet. Mitt første besøk hit var helt overveldende. Ikke akkurat overraskende at jeg også har adoptert et par av ungene som bor her.

Min første adoptivelefant het Murka. Hun var rundt 20 måneder da hun ble funnet i grenseområdet ved Tsavo West nasjonalpark. Murka ble funnet med et spyd langt inne i hodet og moren antas å ha blitt drept av krypskyttere. Den lille elefantungen svevde lenge mellom liv og død, men kom seg endelig på beina og stortrives nå på Elefantbarnehjemmet.

Så er det Ziwa, en kosete, liten røver på to år som ble funnet i Amboseli mens han beskyttet sin døende mor ved et vannhull. Elefantungene får navn etter områdene de blir funnet i, og Ziwa betyr ”vannhull” på swahili. Han har funnet seg godt til rette på barnehjemmet i vente på å bli stor nok til å slippes ut i nasjonalparken Tsavo.

VERDT Å VITE

Sheldrick Wildlife Trust holder til rett utenfor Nairobi, Kenya.
Senteret er åpent én time hver dag for besøkende (klokken 11:00 – 12:00).
Du trenger ikke en gang besøke Elefantbarnehjemmet for å adoptere eller donere penger, men kan velge ditt elefanthjertebarn på hjemmesiden til Sheldrick Wildlife Trust.
Du kan fostre en elefantbaby selv eller gi bort som gave.
Adopsjonen koster USD 50,- per år og du mottar oppdateringer på e-post.
Sheldrick Wildlife Trust (DSWT) er en av verdens mest suksessrike rehabiliteringsprogram for elefanter og neshorn. Det ble grunnlagt i 1977 av Dr. Dame Daphne Sheldrick og hennes mann David, grunnleggeren av Tsavo nasjonalpark. Stedet har tatt seg av mer enn 150 elefantbabyer, og mange av dem er satt ut i naturen igjen – som er hensikten bak det hele.
Organisasjonen jobber også aktivt mot krypskyting i samarbeid med blant andre Kenya Wildlife Service. De finansierer ni fulltids anti-krypskytingsteam, fire mobile veterinæravdelinger og flyinitiativet Skyvets.
Organisasjonen finansieres av donor- og adoptivprogram.
Les mer om Tsavo nasjonalpark