Reiseblogg, Egypt

Jeg har reist 4500 år tilbake i tid og befinner meg på Giza-platået i Kairo, Egypt. Foran meg ruver tre pyramider, som et bindeledd mellom mennesker og guder, i form av et gravkammer til farao.

Kairo er en hektisk storby med nesten ti millioner mennesker, hvor det mildt sagt aldri er stille. Et evig kjør døgnet rundt, med menneskemylder, biler, tuting og roping og en konstant eim av eksos og mat som mikses sammen i en lett blanding.

En fascinerende by, men det er ikke derfor jeg er her. Jeg praier en taxi som kjører meg over Nilen, som svinger gjennom landet som gylden slange og ut på motorveien. Plutselig dukker de opp. Pyramidene. Som mektige, imponerende trekantede spisser langt ute i horisonten. Siden det er en klar dag er jeg heldig som får se dem såpass tidlig, for normalt sett overskygges de av all forurensingen fra byen. Skal du få samme inntrykk som meg er du nødt til å ankomme via veien utenfor Kairo. Ellers vil du ikke se dem før du bokstavelig talt snubler over dem. Kairo har vokst enormt og strekker seg dessverre helt ut til Giza-platåets begynnelse. Nesten som en fotsopp som fortsetter å vokse.

Synet som åpenbarer seg foran meg må være verdens eldste synsrand. De tre pyramidene på platået er siste hvilesteder for faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos. Tre generasjoner som hviler i perfekt konstellasjon med hverandre – og stjernehimmelen.

Jeg ber sjåføren slippe meg av og har tenkt til å tilbringe hele dagen her ute. Pyramideområdet er stort, og avstandene mellom pyramidene er lange. Det er ikke verre enn at man kan gå. Du kan også ta en hestevogn, kamel eller taxi om ønskelig.

Reiseblogg, Egypt
Khefren-pyramiden ruver i bakgrunnen.

Det er tidlig om morgenen, for jeg ønsker å nyte tiden før de store turistflokkene ankommer. Orker rett og slett ikke kappløpet med dem som stresser med å komme frem. Dessuten er det begrenset med billetter til Kheops- pyramiden, og en tur inn i denne er noe man må få med seg.

Mannen i døråpningen sjekker billetten og slipper meg inn. Passasjen er trang og jeg må gå fremoverbøyd. Luften er fuktig og varm, og en ram lukt fyller nesen. Pyramiden ble ikke bygd med aircondition – det er helt klart. Svetten renner allerede nedover ryggen, og jeg har akkurat kommet inn. Passasjen jeg befinner meg i er egentlig en gravrøvergang som dagens pyramideforskere bruker for å komme til ”Det store galleriet” dypt inne i Kheops- pyramiden. Her er det heldigvis mulig å gå oppreist, for det er imponerende åtte meter opp til taket. Galleriet leder til Kongekammeret, hvor Kheops’ sarkofag av lyserød granitt står. Over Kongekammeret er det fem avlastningskamre, som sørger for at pyramiden ikke raser sammen.

Pyramidens indre er ikke er for dem som har klaustrofobi, hjerteproblemer eller vanskeligheter med å gå.

I 4500 år har pyramidene tatt pusten fra de fleste som har besøkt dem gjennom generasjoner. Arkeologer og forskere har klødd seg i hodet over ingeniørkunsten som ikke gir slipp på hemmelighetene sine. Stadig vekk oppdager man nye og spennende ting i pyramidene, men det er ikke sikkert at de er klare til å åpenbare alt helt enda. Naturlig nok ligger det en aura av mystikk over de trekantede gravkamrene. I Oldtiden var pyramidene kledd med hvit kalkstein og må ha fremstått som strålende monumenter midt i ørkenen.

Reiseblogg, Egypt
Se! Jeg kan ta på toppen av Kheops-pyramiden!

Jeg er lei av de andre besøkendes mas og jag så jeg finner meg en stille plass på noen store blokker bare noen steinkast fra pyramiden til Khefren. Herfra kan jeg speide utover området og beundre Kheops- pyramiden, som er det eneste av oldtidens underverker som fortsatt eksisterer. Fra avstand virker pyramiden, med sine 137 meter, mindre enn Khefrens (136,5 meter), men dette skyldes at Khefrens pyramide er bygd på et platå. Øverst på Khefren- pyramiden kan du fortsatt se rester av kalksteinsbelegget fra oldtiden.

Jeg snur ryggen til pyramidene og setter kursen mot Sfinksen. Den utrolige statuen med løvekropp og menneskehode har voktet Giza-platået i over 4000 år. Han har sett alt og enda litt til. Hvilke historier han har å fortelle…

Figuren, som er 73 meter lang og 20 meter bred, er under konstant restaurering. Til tross for det litt slitne utseende, fascinerer han alle tilreisende. Det er noe majestetisk over Sfinksen, som speider utover landskapet med årtuseners kunnskap i øynene.

Ingen vet hvem som laget ham, eller hvorfor. Teoriene er mange, og den mest godtatte er at det er farao Khefren som står bak genistreken, og at ansiktet er hans.

Mellom potene står en tavle som forteller historien om farao Thutmosis IV. Faraoen la seg visst til å sove akkurat her, og i drømmen kom Sfinksen og fortalte Thutmosis at om han frigjorde Sfinksen fra all sanden, ville han oppnå stor fremgang. Arbeidet ble straks satt i gang, og Thutmosis ble en av Egypts mest fremgangsrike faraoer.

Reiseblogg, Egypt
Foran Khefren-pyramiden vokter Sfinksen, slik han har gjort i mange tusen år.

En engelsk dame plukker steiner og annet fra området. Vesken fylles fort. Hun smiler fort til meg og forteller at hun samler steiner fra alle sine reiser til hagen sin. Mannen hennes rister på hodet.

– Du vet at det hviler en forbannelse over området? De som tar med seg noe annet enn bilder og minner, får en haug med uflaks, sier jeg med smilet på lur.

Damen får hakeslepp og vesken deiser i bakken så flere av steinene triller ut.

– Er det sant? spør hun sjokkert.

– Ifølge legenden så. Hvert år får Det egyptiske museet flere hundre pakker med steiner returnert. I brevene skriver ”tyvene” at uflaksen har rammet dem siden steinene kom inn i huset, så de ber de ansatte om å legge dem tilbake på platået.

Jeg er dødsens alvorlig når jeg forteller henne dette.

Ektemannen humrer når kona hans tømmer vesken for steiner.

Vi blir stående å prate om hvor fantastiske pyramidene og Sfinksen er, og hvilken historie som skjuler seg bak skaperverkene. Jeg anbefaler at de skaffer seg billetter til kveldens ”Sound & Light Show” foran pyramidene, og de takker for samtalen og gode råd.
Fruen tar en siste titt i vesken for å forsikre seg om at den er tom for steiner, og så vinker de farvel.

Jeg gliser litt for meg selv, og beklager at jeg nesten ga en 80-år gammel dame fra England hjerteinfarkt.

Men den er faktisk sann. Historien om forbannelsen og at museet blir bedt om å levere tilbake steiner til Giza-platået.

Så farao Kheops, Khefren og Mykerinos, i samsvar med Sfinksen, har fortsatt makten over sine undersåtter!

Reiseblogg, Egypt
Eldgammel kjærlighet vekkes til live når jeg møter Sfinksen.

KHEOPSPYRAMIDEN I TALL

Farao Kheops: 2551 – 2528 f.Kr.
Epoke: Det gamle riket
Grunnflateareal: 53 076,38 kvadratmeter
Opprinnelig høyde: 146,608 meter
Nåværende høyde: 137 meter
Sidenes vinkel: 510 50’
Antall steinblokker: 2,5 millioner
Steinens gjennomsnittsvekt: 2,5 tonn
Antall innvendige kamre: 3
Antall dronningpyramider: 3
Antall båtgraver: 5

Reiseblogg, Egypt
Kheops-pyramiden – den eneste av oldtidens syv underverker som fortsatt kan beundres.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Rull til toppen