Sør-Afrika er et paradis for dyreentusiaster. Landet er hjem til De fem store (elefant, løve, bøffel, neshorn og leopard), men hadde sørafrikanerne fått velge, hadde det vært De seks store. Da kunne man også fått med hvalen langs kysten i Western Cape.
I dag står vi på Nelson Mandela Bay Yacht Club i havnen i Port Elizabeth. Katamaranen venter på å ta oss med for å se delfin, hval og pingviner på St. Croix Island og Brenton Island.
Hvalsesongen begynner i juni (til tidlig januar) når knølhvalen forflytter seg opp- og nedover langs østkysten av Afrika. Sørlig retthval (sørkaper) kan ses fra juli til oktober, gjerne tett på land og i havnen. Sistnevnte er den hvaltypen som er mest observert i Sør-Afrika.
I tillegg er det stor sjanse for å se indisk tumler (delfin), som besøkende kan se hele året, gjerne i grupper på 10 – 400. Disse lekefulle dyrene trives best i grunnere vann eller nær strendene og rundt St. Croix Island. Guiden og skipper Warren forteller at de ofte opplever at delfinene kommer tett inntil båten og rir på bølgene.
– Så kommer vi helt sikker til å se afrikansk pingvin og en rekke fuglearter, smiler han.
Dermed er forventningen satt høyt oss de 12 turistene som skal være med ut på havet. Nå gjenstår det å se om Warren (og naturen) kan levere!
Havets akrobater gjør entre
Solen bryter gjennom og sender etterlengtede varme stråler ned på havoverflaten. Det glitrer som krystaller i det nesten blikkstille vannet. Siden det er lavsesong i Sør-Afrika i juli (vintertid for dem), er det ikke mange båter ute. I alle fall ikke så tidlig på morgen.
Warren byr på både snacks, drikke og er en fantastisk historieforteller. Ingen tvil om at han brenner for jobben sin. Kjærligheten for og de som bor i havet, skinner gjennom når han legger ut om delfiner, hvaler og pingviner. Han benytter alle muligheter til å snorkle, dykke eller fiske – og er brennende opptatt å bevare alt sammen.
Det tar ikke lang tid før Warren peker ut mot venstre side av båten. Delfiner! Ganske så mange til og med. Vår erfarne guide anslår at det er en flokk på rundt 100 stykk som boltrer seg i havoverflaten. De er forholdsvis langt borte, og beveger seg i motsatt retning av hvor vi skal. Men da har vi i alle fall sett noen dyr på turen.
Sjarmører kledd for enhver anledning
Ikke lenge dukker St. Croix Island opp foran oss. Øya er ikke mer enn 12 hektar, og er den største av tre øyene i Algoa Bay. Alle er av kritisk betydning for sjøfuglbestanden, inkludert den truede afrikanske pingvinen. Warren forteller at det tidligere var rundt 22 000 pingviner på øya, men at tallet har gått drastisk ned de siste ti årene. I 1981 ble øyene, inkludert en 300 meter stor maritime sone rundt øyene, erklært et marine reservat. I dag er reservatet en del av Addo National Elephant Park.
Vi ønskes velkommen av nok en flokk med delfiner, som virkelig viser seg frem i alle sin prakt. Disse grasiøse skapningene hopper og spretter rundt og foran båten, til enorm glede for oss om bord. Delfinene kan bli opptil 2,6 meter lange og veier opptil 230 kilo. Ryggen er grå og magen lysere grå eller nesten hvit med grå flekker.
Alle vil ha bilder av delfinene, men det viser seg vanskelig da det er nesten umulig å forutse hvor de dukker opp. Til slutt har de fleste, inkludert meg selv, gitt opp. I stedet velger vi å beundre dem uten kameralinsen.
På øya er vi også heldige å få se pingviner som tørker vingene etter morgendukkerten. Slett ikke så mange som forventet, men gleden er stor etter å ha sett dem på øya. Noen stuper elegant ned i vannet igjen. Det er imponerende å se dem hoppe fra vannet og opp på land, og utførelsen medfører en rekke ahhh og wow fra oss på båten.
Endelig – den sjette!
Tiden går altfor fort, og Warren varsler om at det er på tide å sette kursen tilbake til land. Underveis får han beskjed om at hval har blitt observert litt utenfor ruten vår.
– Noen som har hastverk med å komme seg tilbake, eller skal vi ta en liten de tour?
Han får et samstemt «ja takk» til omveien. Lysten til å se hval er større enn hva som venter tilbake i Port Elizabeth.
Dermed svinger han baugen vestover og gasser på. Femten minutter senere møter vi hvalen, som gjør noen kjempebyks – bare for å vise seg frem. Det er en stor kar og plaskene han etterlater etter svalestupene sine, viser hvilke krefter det er i disse dyrene.
Med det er dagen på havet over. Hvalen svømmer videre i motsatt retning og vi må tilbake til land. Etter å ha sett hvalen boltre seg foran oss, er jeg helt enig med sørafrikanerne: Det bør bli De seks store slik at hvalen også kan få den anerkjennelsen den fortjener!
