Skottlands langhårede gulbrune kuer, med spisse horn og Beatles-frisyre, er (en av) de skjønneste innbyggerne i landet. Disse ikoniske og fredelige kjempene er lette å kjenne igjen – og det er vanskelig å ikke falle pladask for sjarmørene.
Skotsk høylandsfe (Highland cattle) er meget hardføre og nøysomme, og har vandret i det skotske høyland i flere hundre år.
Nå kan du bli bedre kjent med disse legendariske kjempene.
Fem interessante fakta om highland cattle:
- Det er den eldste registrerte storferasen i verden.
- Ingen vet helt sikkert hvordan de kan se hvor de går! Enten så har de røntgensyn eller andre høyt utviklede sanser, for de klarer fint å finne veien, selv med den lange luggen (som kalles «dossan»).
- Historien forteller at dronning Victoria var på besøk i høylandet, og uttalte at hun foretrakk de rødbrune dyrene. For å tilfredsstille dronningen, ble det avlet flere rødbrune dyr, som resulterte i at den opprinnelige sorte rasen ble adskillig redusert.
Opprinnelig var highland cattle delt i to raser: West Highland (eller Kyloe) og den andre er Highlander. - Om du ønsker å se disse vakre dyrene, er det bare å spørre lokalbefolkningen. De kan peke ut veien for deg. For virkelig å imponere, spør du etter «hairy coos», som er kjælenavnet i Skottland.
- Ryktene forteller at dronningen hadde en flokk med highland cattle, og dette var det eneste kjøttet hun spiste.
- Du skiller mellom kjønnene ved å se på hornene. Oksen sine horn vokser fremover og litt nedover samt at de er bredere. Kuas horn peker oppover og spissen er lengre og finere enn oksen sine horn.
- Samlebegrepet for highland cattle er flokk. En gjeng med highland cattle er kjent som en «fold», som kommer huslyet de bor i om vinteren.
- Kua er kjent for å føde mer enn 15 kalver i løpet av livet.
Hvordan gjenkjenne highland cattle?
De har særegne horn og en lang, tykk pels, som varierer i farge: rød, sort, gulaktig, hvit, grå, sølv, brun og rødbrun.
Disse dyrene er hardføre, og bygd for å overleve de barske forholdene i det skotske høylandet. Den lange pelsen består av to lag: Den ytre pelsen er mer oljete, som beskytter den varmere underpelsen.
Den distinktive lange pelsen holder dem varme om vinteren og beskytter mot busker og trær. Panneluggen, som er lang nok til å dekke øynene, beskytter mot flyer.
Pelsen blir kortere om sommeren.
Oksene kan veie opptil 800 kilo, mens kuene rundt 500 kilo.
Ingen tvil om at highland cattle har et ganske så unikt utseende – men det er det som gjør dem så populære!
Historien om highland cattles
På 1800-tallet vandret tusenvis av highland cattle rundt om i det skotske landskapet bed Strathspey. Om sommeren ble de tatt med opp i høyden i Corries. Gjeterne bodde i midlertidige hytter (shielings) mens de passet på dyrene.
Når dyrene var tykke nok, ble de fraktet til markedet, som ble avholdt i byer som Falkirk, Crieff og Carlisle. Kjøpere kom fra hele England og betalte en høy pris for det de kalte «Scotch runts».
Highland cattle ble så populært at kvegtyveri ble ganske så utbredt. Det ble til og med opprettet en egen vaktstyrke, som bøndene betalte for å få dyrene sine tilbake.
Highland cattle ble opprinnelig delt i to kategorier/klasser: West Highlands (eller Kyloe) og Highlander.
Kyloe hadde opprinnelse fra de ytre øyene, med tøffere klima og forhold. Flertallet var sorte, og kveget var smalere og med lengre hår, noe som skyldes det krevende miljøet.
Highlander var fra innlandet, og de var større, noe som antas at tilgang til mat var bedre enn på de ytre øyene. Disse hadde en rekke fargesjatteringer, men som oftest gråbrunt eller rødbrunt.
Det var ellers ikke stor genetisk forskjell på de to rasene.
I dag er alle sjarmørene å anse som en rase, og kalles bare for Highland.
Hva brukes highland cattle til?
De produserer melk i en liten skala, og aldri i nærheten av en melkeku. Heldigvis produserer de nok til eget forbruk. En ku kan produsere rundt 7,5 liter melk om dagen.
Highland cattle brukes også til kjøttproduksjon, og kjøttet beskrives som mørkt og godt marmorert kjøtt av høy kvalitet. Smaken kan tilskrives en viltsmak på grunn av dyrenes kost og levemåte.
Kjøttet er proteinrikt og med lavere fettinnhold og kolesterol enn kylling.
Highland cattle på utstilling
Når disse sjarmørene skal vises frem, får de ofte litt «spa-behandling» først. For å gi pelsen et mer dunmykt utsende, smøres pelsen inn med både balsam og olje. Derfor har de også fått kallenavnet «fluffy cows».
Under konkurranser og utstillinger, rangeres dyrene etter fire kriterier: Hodet, halsen, rygg og kropp samt håret.
Kriteriene dommerne ser på, inkluderer hornene, bredden mellom øynene, korte og rette ben og håret.
Er highland cattle vennlige?
Svaret er enkelt – JA! Disse fantastiske beistene har rykte for å ha et rolig temperament.
De er kjent for å være veldig føyelige, og utviser sjelden aggressivitet. Siden de ikke er kjent for å verken stresse eller bli stresset, er de lette å håndtere. I flokken er det en stor forståelse innad i hierarkiet og de slåss aldri seg imellom.
Highland cattle trives også med mennesker, og det er ikke uvanlig at de oppsøker oss for å få litt kos.
Dyrene har også vært holdt som kjæledyr. Highland cattle har vært en del av hverdagen for menneskene helt tilbake til 1200-tallet. På den tiden var det slett ikke uvanlig at dyrene ble tatt inn i huset om vinteren. Det bidro til å holde varmen – og man unngikk av noen stjal dem.
De søte(ste) små
En ku kan føde opptil 15 eller flere kalver i løpet av sitt liv. De kan bli gravide frem til de er 18 år. Kua føder på egen hånd, og babyen veier mellom 22 til 34 kilo når den blir født. De vokser ganske fort.
Kalven kan stå, gå og gjenkjenne moren sin fra det øyeblikk den er født. Kua vil ta vare på ungen sin frem til den er rundt seks måneder gammel.
Den eneste gangen du oppfordres til ikke å ta kontakt med en highland cattle er når hun er sammen med kalven sin. De vakre dyrene er kjent for å være fanatiske mødre og er meget beskyttende ovenfor ungen.
Det er ikke bare moren som tar vare på de minste. Hele flokken samles for å beskytte kalvene.
Enda flere fakta om highland cattle:
- De kan løpe opptil 40 kilometer i timen.
- De bruker hornene til å grave seg gjennom snøen for å finne mat, og til å forsvare seg med, både mot rovdyr og rivaliserende okser.
- Graviditeten varer i 277-290 dager, og det fødes som regel kun en kalv.
- Levetiden er 15-22 år.
- Fiender: Mennesker, ulv, prærieulv, puma og bjørn.
- Når highland cattle blir venner, viser de kjærlighet og omsorg ved å slikke og lekeslåss med hverandre.
- Hierarkiet i flokken er basert på alder – det eldste kveget dominerer de yngre, og oksene rangerer over kuene.
- De bruker rundt åtte timer om dagen til å gresse.
- De kan spise opptil 70 kg gress om dagen. Det tilsvarer 700 blåbærmuffin!
800 kilo i en fart på 40 km/t. Det er virkelig ikke noe jeg har lyst å stå foran😂. Men veldig søte er de!
Jeg vil heller ikke stå i veien for dem 😂 Enig i at de er veldig søte! I Skottland er det flere bondegårder hvor man kan hilse på og mate dem. En flott opplevelse 😊