Reiseblogg, Island

Små og tøffe. Søte og sjarmerende. Skikkelige hjerteknusere. Slik kan du fint beskrive islandshesten, og alle ordene passer perfekt. Et opphold på Island er ikke komplett uten et møte med de firbeinte skapningene som tølter seg inn i hjertet ditt.

Island er et eventyrland, og for hver reise jeg foretar hit, må det inkluderes en ridetur. Det er noe helt spesielt å sitte på hesteryggen og la min lille, firbeinte venn ta meg med rundt i det vakre landskapet. Islandshestene er direkte etterkommere av de små, sterke og utholdende hestene som landnåmsmennene hadde med seg fra Norge og De britiske øyer på 800-tallet. Siden det ikke er importert hester på Island de siste 800 årene, er dyrene her helt unike. Siden 1200-tallet har det ved lov vært forbudt å ta inn andre hesteraser. Islandshesten er omtrent genetisk uforandret siden vikingene tok dem med seg til Sagaøya. Så du føler deg nesten som en ekte viking når du sitter på hesteryggen på vei inn i ukjent landskap. Skulle en islandshest forlate Island, kan den heller ikke komme tilbake igjen…

Reiseblogg, Island
De skjønne islandshestene er fast inventar i landskapet.

Mørket ligger som en lun dyne over Reykjavik da vi blir hentet av bonden selv. Han og konen driver en liten gård, rundt 40 minutter utenfor Reykjavik, og det er her rideeventyret skal starte. Det er ikke første gang jeg er i kontakt med dem for å ri. Alltid like smilende og gjestfrie, og vi føler oss som en del av familien. En halvvåken ragg av en hund bjeffer ”god morgen”, legger seg på rygg og skal ha kos på magen. Solen har så vidt begynt å titte frem over fjellene som omgir den lille gården og det ryker fra pipen.

Vi finner veien inn i stallen. Hestene vrinsker litt og kaster litt på hodet, som for å vekke seg selv. Duften av hest og høy lirker seg inn i nesen, og det er varmt og lunt her. Med litt fantasi kan jeg se noen små nisser som holder hus på hemsen. Stallen er moderne, men eierne har bevart den gamle sjarmen. Bondegården har gått i arv, og det er tredje generasjon som opprettholder den i dag. Familien livnærer seg primært av turister, som ønsker å oppleve Islands fra hesteryggen.

Bonden smiler bredt og spør hvilken hest jeg vil ha. Han vet at jeg ikke er noen dreven rytter, men siden dette ikke er første gang vi skal ut på tur så lar han meg velge. Islandshesten kommer i et stort antall fargevariasjoner: Brun, fuks, sandfarget, blakk, skimmel, palomino, sort og tofarget (hvitt/sort og hvitt/brunt). Genetisk hvite islandshester forekommer svært sjelden, men de fleste former for uttynninger eksisterer, deriblant kremgren og blakkgren. Her er nesten alle farger representert, og det er vanskelig å velge. Men en vakker brun hoppe tar valget for meg: Hun gnir hodet mot skulderen min, og ser på meg med de skjønne øynene sine.

– Velg meg. Jeg vil ut på tur!

Reiseblogg, Island
Islandshesten er meget sosial og kjent for sitt snille lynne.

På med ridedress, støvler og hjelm. Hesten er ferdig salt opp innen jeg er klar. Morgenen ser ut til å bli vakker, tåken letter fra grønne enger og dugget glitrer som sølv. Perfekt for en ridetur.

Selv uten altfor mye rideerfaring er det ikke noe problem med å komme seg opp på hesten. De tette og muskuløse hestene er typisk 130-135 centimeter høye og veier mellom 390-400 kilo. Men ikke la høyden og størrelsen lure deg! Hestene er kompatible og sterke nok til å bære en fullvoksen mann i mange timer gjennom det tøffe terrenget.

Så bærer det av sted i rolig tempo. To av bondens hunder løper ved siden av og bjeffer lykkelige om kapp. Det er så mye som skal utforskes langs landeveien. Frem og tilbake og frem igjen, før de endelig går lei og returnerer til gården for en liten lur. Første del av rideturen er på en grusvei, uten de helt store kulissene. Over en liten bro, gjennom en stor eng hvor naboens hester er sluppet ut og spiser frokosten. Rundt en fjellknaus og videre oppover i terrenget. Snøen ligger fortsatt på toppene og solens første stråler glitrer i snøen. Vi hører ikke annet enn saltøyet som lett beveger seg når hestene treder frem. Rolig lunter de av sted, med sin entusiastiske passasjer på ryggen. For dem er dette en vanlig dag, for meg en helt unik opplevelse uten sidestykke. For de som søker en naturopplevelse og samtidig fred og ro, er Island og ridetur det perfekte valg. Island har Europas laveste folketetthet og gir deg både nærkontakt med naturen og en opplevelse av å være alene i universet.

Stillheten brytes av suset fra elven. Snøsmeltingen har vært kraftig i år, og det er gode mengder vann som renner hurtig forbi oss. Bonden ler og spør om jeg vil bli våt på beina. Jeg vet hva han tenker, og nikker fornøyd. Jeg er klar for å krysse elven på min stødige lille hest. Hestene derimot er litt mindre samarbeidsvillige. Ikke at de må trues over, men de ser på elven og så litt oppgitt på hverandre: Uti der? Hvorfor i alle verden skal jeg bli bløt fordi menneskene ønsker en litt ”actionfylt” opplevelse?

Reiseblogg, Island
Ikke noe er bedre enn å oppleve den islandske naturen fra hesteryggen.

I perfekt samspill går begge hestene uti og kjemper seg tappert over. Det hjelper ikke å løfte beina, for hestene er så pass korte at vannet når godt opp til lårene våre. Heldigvis tørker det ganske så fort. Vel over benytter hestene sjansen til å ta seg en velfortjent drink i elven.

Lukten av svovel fyller nesen. Ikke akkurat den mest behagelige lukten, siden den minner om råtne egg, men det er et velkjent tegn på at du befinner deg på Island. Ikke langt unna bobler og koker det i bakken, og en varm kilde dukker opp. Hestene trår rolig nedover fra fjellet igjen, og grønne enger åpenbarer seg.

Det helt spesielle med islandshesten, foruten de søte ansiktene, er at den behersker fem gangarter. I tillegg til skritt, trav, passgang og galopp, er den kjent for den svært så karakteristiske tølten, som er en firetakts gangart med like store intervaller mellom hvert hovslag.

Med noen kilometer av åpent landskap foran oss, er det naturlig at vi må prøve tølten! Hesten gleder seg nok like mye som meg, og på kommando fra rytteren (meg), setter hun av sted. Det er som å fly over engen, og jeg smiler fornøyd der jeg sitter, unnskyld, tølter av sted. Hovene treffer bakken med et mykt dunk, dunk. På det raskeste kan de komme opp i nesten 50 km/t.

Så roer hun ned, og slår over i skritt igjen. Vi er snart tilbake på gården, og hun vet at mat og drikke venter. Ivrig etter å komme inn i stallen, setter hun opp farten i det vi ankommer grusveien opp til huset. Jeg hopper av og koser litt med det søte ansiktet før jeg takker for turen og hun rusler (på egen hånd) inn i stallen. Damen vet hvor hun bor ja.

Den tøffeste oppgaven med islandshesten er å si ha det til den lille sjarmøren etter endt ridetur.

VERDT Å VITE

Islandshestene er meget sosiale og kjent for sitt snille lynne.

De er komfortable og trygge å ri på. Derfor egner hestene seg utmerket for de som aldri har ridd før og har lyst til å prøve seg. Spesielt tølten er behagelig, og rytteren kan faktisk sitte med et glass vin i hånden mens hesten tølter av sted – uten at en dråpe av den edle drinken søles ut.

Reiseblogg, Island
Min nye bestevenn har fire bein og et rolig lynne.
Det er vanskelig å ta farvel med hesten etter endt tur.
Reiseblogg, Island
Ganske så nysgjerrig på kameraet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen