Båten har akkurat kastet anker fra havnen i Reykjavik og tøffer forbi Islands vakre landskapet. Vinden blåser kjølig denne dagen i april og etterlater seg store, hvite skumtopper på havoverflaten. De litt for store bølgene får båten til å vugge mer enn normalt, som ikke lover godt for meg – som absolutt ikke har en mage for sjø og bølger! Før ombordstigningen fikk alle passasjerer utlevert en pille for sjøsyke, og jeg må ha sett ganske grønn ut i ansiktet allerede siden mannskapet tilbød meg to magiske små piller. Den friske luften og entusiasmen for å se hvaler overveier heldigvis den ugne følelsen av å være på havet.
Det er få steder hvor den ville naturen er mer tilgjengelig enn på Island. Langs hele den sørvestlige kysten lever noen av havets mest fascinerende og spektakulære dyr: Hvaler og delfiner. Med sine grasiøse bevegelser i vannskorpen, hopp og fantastiske dykking kan besøkende beskue dem fra båten, bare noen få timer fra Reykjaviks havn. Som regel er det delfiner, vågehval og knølhval som ses, men også spekkhoggere viser seg frem. Er du riktig så heldig får du se blåhvalen vise seg frem. Dette er verdens største dyr og uten tvil et møte du husker godt.
Stemningen er ikke så altfor høy blant passasjerene siden flere sliter med båtens konstante vuggebevegelser. Reisefølget mitt og jeg har funnet oss en plass i solen på dekk og følger båtens bevegelser fra høyre til venstre, opp og ned. Bølgene gjør at turen ut på havet tar lenger enn normalt, så vi slapper av i kroken vår. Over oss har noen fugler slått følge, og de speider nok etter fisk som kan spises til lunsj.
Spenningen stiger blant passasjerene da det ropes fra en av mannskapet.
– Hvaler til babord!
Ikke alle er kjent med båtuttrykkene babord og styrbord så folk spretter fra side til side. Det speides utover havet, så flokker de til motsatt side. Vi er så heldige at matrosen stod rett ved oss så vi befant oss på rett side med en gang. Ikke skjønner jeg hvordan han, med det blotte øyet, kunne se noen hvaler. Eneste jeg ser er havets hvite topper og endeløst blått vann.
– Det er en ganske stor flokk med spekkhoggere ikke langt unna så i dag er dere veldig heldige, smiler han og peker utover.
Vi prøver så godt vi kan å følge fingeren hans, som peker utover havoverflaten. Myser med øynene og nistirrer. Jeg ser ingen verdens ting, annet enn vann. De rundt 30 andre passasjerene holder seg fast i rekken og stirrer også. Ingen ser noen hvaler. Med unntak av matrosen – som nå flere begynner å undres på om står der og gjør narr av oss.
Men så plutselig dukker det opp en stor finne ikke langt fra båten. Han holdt oss ikke for narr, den godeste islendingen! Først en finne, så en til, så enda en og jammen dukker det ikke opp en fjerde.
Spekkhoggerne, som utgjør rundt 15 stykk, svømmer elegant ved siden av båten og beveger seg grasiøst gjennom bølgene. Det knipses ivrig blant passasjerene og alle venter på at én av hvalene skal foreta seg noe spektakulært og uventet – som om å hoppe eller vifte med den enorme halen.
Dessverre så er ikke spekkhoggerne i det underholdende hjørnet i dag. De vil bare svømme ved siden av båten og komme seg videre. I bunn og grunn så holder det for meg, for det er fantastisk nok å få se dem så nærme båten og ikke minst i deres rette element.
Flokken domineres av en voksen hann, som imponerer med sine ni meter og en vekt på rundt seks tonn. Ikke akkurat en liten kar jeg har ved min side. Spekkhoggeren har også den høyeste finnen av alle hvaler, med en høyde på opptil to meter.
Disse vakre dyrene er lett å kjenne igjen siden de er sorte med karakteristiske hvite tegninger. Den har en større hvit flekk bak hvert øye og halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit.
Foruten å være utrolig vakre og fascinerende anses spekkhoggeren for å ha en intelligens uten sidestykke i dyreverdenen. Intelligensen kommer tydelig fram i deres kommunikasjonsmetode, som kan virke som et slags primitivt språk.
Fra båtstripen kan vi høre enkelte lyder, som matrosen sier betyr at de skal forlate oss. Om dette er sant, vet vi ikke, men det bare noen minutter før spekkhoggerne skifter retning og forlater oss.
Det ble tjue minutter med hvalene og det var noen magiske minutter!
På hjemreisen er vi heldige å få se delfiner, men dessverre kommer de ikke så nære båten som vi skulle ønske. Her ute på havet er det dyrene som bestemmer, og passasjerer må håpe de har flaksen på sin side. Takket være dyktige og kunnskapsrike guider, får man se hval på 98 prosent av turene på Island.
Hjemturen blir ikke bare kald, men også meget våt. Islands vær har skiftet nok en gang, og regnet strømmer ned over båten. Vel i land, med en fortsatt gyngende gange, hopper vi opp og ned av glede over den fantastiske og minneverdige naturopplevelsen vi akkurat har vært med på.
VERDT Å VITE
- Hvalsafari kan oppleves i Reykjavik og Nord-Island.
- Med på båtturen er det kunnskapsrike, engelsktalende guider.
- Vi reiste ut med Elding Reykjavik Whale Watching.
- Turen tar rundt tre timer.
- Beste sesong er april til oktober. Da er det tusenvis av hvaler i farvannet og det er større mulighet for å se hval enn nesten noe annet sted i verden.
- Husk at det er ingen garanti for å få se hval, men på Island er det rundt 98 prosent av turene som gir uttelling.
