Paradisøya Oahu (Hawaii), er akkurat slik du kjenner den fra tv: et tropisk vidunderland som lokker med late dager på kritthvite strender, Hawaii-skjorter og en paraplydrink eller to. Hit ønskes alle besøkende med et smil og et aloha. Ikke så rart kanskje, for Oahu betyr «samlingsplass».
Men den vakre øya har også spilt en viktig rolle i verdenshistorien.
Den 7.desember 1941 kom søndagsmorgenen slik den gjorde hver uke. Befolkningen gjorde som vanlig: spiste frokost, dro i kirken eller til stranden.
Ingen kunne forestille seg at hendelsene som snart inntraff ville kaste USA ut i andre verdenskrig.
I det fjerne høres en lav flydur. Den blir høyere og høyere. På marinebasen Pearl Harbor er det ingen som reagerer. De innkommende japanske flyene ble riktignok oppdaget av US Army’s radarstasjon på Opana Point, men flyene ble forvekslet med amerikanske B-17 som var ventet fra fastlandet. Ledelsen på Pearl Harbor ble derfor ikke varslet.
Klokken 07:53 ble angrepet innledet og 363 japanske fly angrep i to bølger. De sårbare, langsomtflyvende torpedobomberne ledet første angrepsbølge med 183 fly. Japanerne mente det var best å utnytte overraskelsemonumentet ved å angripe amerikanske hangarskip og slagskip mens stupbomberne angrep amerikanske flybaser. Den største flybasen var Hickam Field, og Wheeler Air den viktigste jageflybasen.
I løpet av noen korte minutter ble det slutt på den fredelige søndagidyllen. Japanske angrepsfly feide over øya og forvandlet Pearl Harbor til et inferno av eksplosjoner, brann og maskingeværild.
Mannskapet om bord på skipene våknet av eksplosjonene og rop fra kameratene om brann- og redningslag. Ingen var forberedt på angrepet og mannskapet gjorde sitt ytterste under forholdene.
På broen til slagskipet USS Arizona stod kontreadmiral Isaac C. Kidd og kommandør Franklin Van Valkenburgh og ledet forsvaret av skipet.
Skipet eksploderte da en modifisert 40 cm panserbrytende granat ble sluppet fra stor høyde, falt gjennom to armerte dekk og traff forre ammunisjonmagasin.
Angrepet varte i 90 minutter. Resultatet av japanernes overraskende angrep var 2 403 drepte, 1 178 skadde og 18 senkede skip.
Ironisk nok er det søndagmorgen da jeg hopper av bussen utenfor besøkssenteret. Solen skinner i dag også, selv om det er 76 år siden angrepet. Ingen flydur eller stupende fly i luften over meg. Ingen intense flammer som danser på havoverflaten. Ingen lukt av brennende olje som svir i nesen. Ingen rop eller skrik om brann, hjelp eller førstehjelp. Ingen lyd av kuler som suser gjennom luften og ingen knitring fra maskingevær eller antiskyts. Det er faktisk veldig, veldig stille.
Jeg starter besøket ved vannkanten, hvor det er satt opp en rekke minnesmerker med navn på de falne fra hvert skip. Speider utover det blå vannet, mot minnesmerket over USS Arizona. Flagget på halv stang vaier sakte i den milde vinden. I bakgrunnen kan jeg skimte minnesmerket for slagskipet USS Missouri og USS Oklahoma.
Et av ankrene fra USS Arizona står ved inngangen. Jeg henter billetten min og går inn i museet. Bilder, personlige eiendeler, kart og deler fra skip og fly er respektfullt stilt ut. Besøkende går stille rundt mens de leser om hver gjenstand.
Museet er en fin introduksjon før selve ”høydepunktet” på turen: En film viser de tragiske hendelsene fra 7.desember 1941, slik mannskapet og sivile opplevde den.
Ingen ytrer et ord i det vi forlater kinosalen og går om bord i båten som skal ta oss ut til USS Arizona. Kun lyden av bølgene som slår opp mot båtsiden høres. En eldre dame tørker noen tårer mens datteren (antar jeg) klemmer hånden hennes.
Båten legger til og vi går opp på bryggen som leder inn til selve minnesmerket.
Under oss hviler USS Arizona, og enkelte steder kan vi se restene av skipet i det klare vannet under oss. Noen steder stikker til og med skipet over vann.
Jeg står på en gravplass. Mange av de omkomne ble aldri tatt ut av skipet hvor livene deres så brutalt ble revet fra dem for 76 år siden. Dette er deres endelige hvilested.
Selve minnesmerket er 56 meter langt, som buer nedover på midten. Bygningen representerer USAs stolthet før krigen, så nasjonens depresjon etter angrepet og så økningen av amerikansk makt etter krigens slutt.
Minnesmerket har tre avdelinger: Inngangen, forsamlingsrom og selve gravkammeret.
Det er en åpning i gulvet som viser dekkene fra USS Arizona. Her kan besøkende legge blomster om ønskelig.
Den innerste veggen er i marmor og beskyttet av tau av fløyel. Inngravert er navnene på de 1177 som omkom den dagen japanerne angrep. Til venstre på veggen er en liten markør med navnene til de rundt 30 personene som overlevde senkingen av slagskipet i 1941.
Alle mannskap som overlevde (eller rettere sagt familien til de overlevende) kan få asken sin satt ned i vraket av USS Arizona, om ønskelig, når de dør. Seremonien utføres av dykker fra den amerikanske marinen.
På vei tilbake til båten stopper jeg nok en gang og titter over kanten og ned i vannet. Vraket under meg en påminnelse om en krig som kostet så altfor mye. Olje lekker fortsatt fra vraket og refereres til som ”Arizonas tårer” eller ”sorte tårer”.
Det ytres ikke ord blant besøkende på båtturen tilbake til land heller…
HUSK, ÆR OG FORSTÅ HELTENE FRA PEARL HARBOR!
VERDT Å VITE
- Pearl Harbor Historic Sites er åpen hver dag, med unntak av noen få dager i året.
- USS Arizona Memorial er et must for alle besøkende til Oahu. Hvert år kommer 1,8 millioner for å ære de falne.
- Besøket bør inkludere museet, filmen og båtturen ut til selve minnesmerket.
- Du kan besøke senteret på egen hånd eller bli med på en organisert tur. Billetter bør bestilles i god tid før avreise.
- Besøket bør også inkludere USS Bowfin Submarine Museum, slagskipet USS Missouri, Pacific Aviation Museum og USS Oklahoma Memorial.
- Pearl Harbor passer også for familier. Det er mange interaktive utstillinger. Den beste turen for familier er Remember Pearl Harbor Tour, som er en kortere tur.