Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser

Etter en velsmakende frokost på hotellet, er det på tide å begi seg ut på dagens eventyr. Dagens mål er Oudtshoorn, som ligger inne i landet.

Fra byen George setter vi kursen over Outeniqua-passet, som er både vakkert og imponerende. Avstanden er på rundt 60 kilometer, og tar rundt en time.

Oudtshoorn er hovedstaden i Lille Karoo og ble grunnlagt i 1847. Den har en vakker beliggenhet, ved foten av Swartberg Mountains. Sentrum har en avslappet atmosfære, med restauranter, butikker og overnattingsmuligheter.

Jeg er invitert av vår sørafrikanske venn, og programmet er hemmelig helt til vi kommer frem.
Oudtshoorn er nemlig kjent som verdens strutsehovedstad, og hjem til en rekke strutsefarmer.

Fjærproduksjonen nådde sitt høydepunkt rundt slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. De flotte fjærene utgjorde en del av enhver kvinnelig europeers festantrekk – og ikke minst hatt.

Rundt om i området vitner flotte bygninger og palasser om den økonomiske velstanden som rådet når fjærproduksjonen var på sitt beste.

I dag går det mer i skinn, kjøtt og turisme. Første stopp er Safari Ostrich Farm, som ligger seks kilometer utenfor Oudtshoorn. De har spesialisert seg på avl og bevaring av strutser, og har mer enn 2500 dyr. Det er forresten den eneste gården hvor de guidede turene skjer med traktor. Gården ble etablert i 1956 og drives i dag av fjerde generasjon strutsebønder.

Det er ganske så spennende å komme så tett på en skapning som slekter på arter som går helt tilbake til dinosaurenes tid.

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Lite hode, men masse sjarm!

Omvisingen begynner helt på starten av et strutseliv; rugerommet. Et «spionkamera» viser hvordan eggene klekkes og en ny struts kommer til verden. Vi følger utviklingen av dette meget spesielle dyret gjennom hele oppveksten.

Deretter får vi se hvordan strutseegg utformes til flotte gjenstander og får se utallige strutsefjær i all verdens farger og pynt.

På gården er det tre arter struts: zimbabwisk, kenyansk og sørafrikansk. Strutsen er verdens største nålevende fugl og den er stedegen for Afrika.

Jeg synes de er utrolig søte, med lite hode, lang hals og en stor kropp med lange kraftige ben tilpasset løping. Når du ser dem er det vanskelig å tro at de kan komme opp i en toppfart på 74 kilometer i timen. Føttene har bare to tær hver, mens alle andre fugler har tre eller fire tær.

Neste stopp på den guidede turen er mer interaktiv. Det er nemlig mating av struts som står på programmet. De vakre hodene er lynraskt nede i matfatet og om du ikke er kjapp nok, strekker de hodet mot bøtten besøkende henter maten fra. Her gjelder det å holde avstand, for de er raske og biter hardt.

Med alle fingrene fortsatt på plass, er det på tide å gå om bord i traktorvognene som skal kjøre oss rundt på eiendommen. Strutsene danser lett i innhegningene rundt om. Vi er også heldig som får se emu, verdens nest største fugl).

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Pass på fingrene når du skuffer maten i fatet til lynraske – og sultne – struts.

En av strutsene er på flørter’n og viser frem elegante dansesteg for hunnen, som for øvrig ikke er så interessert. Hun gjemmer hodet i den enorme fjærmanken og venter tålmodig til den håpefulle Casanova forsvinner.

Fjærene hos hannene er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. To av «fingrene» på hver vinge har tydelige klør. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite.

Etter endt tur har strutsen, som alltid har stått høyt på favorittlisten min, sneket seg enda dypere inn i hjertet. De er utrolig søte, og ikke minst fascinerende.

Gården har også en souvenirbutikk og restaurant. På menyen står naturligvis strutsefilet og stek. Sikkert helt unødvendig å fortelle at jeg stod over (men så er jeg jo vegetarianer og hadde en god unnskyldning til å takke nei).

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Myten om at strutsen begraver hodet i sanden, blir blankt avvist av guiden vår.
Denne frøkenen skjuler hodet i vakker fjærpryd i håp om at hannstrutsen ikke ser henne.

Lunsjen inntas i stedet på Buffelsdrift Game Lodge, hvor restauranten har utsikt mot et vannhull. Mens vi venter på maten, blir vi sittende å se på flodhestene som slapper av på land.

Så kommer en opplevelse som både topper listen og som gir moralske komplekser og går imot alt jeg står for når det kommer til møter med ville dyr. Våre venner som organiserte dagens program vet at jeg elsker elefanter (mer enn noe annet). Da er det vanskelig å være uhøflig, spesielt når de er utrolig ivrige og stolte over overraskelsen og ikke vil annet enn godt.

Buffelsdrift er nemlig hjem til tre elefanter, som alle ble foreldreløse etter at mødrene ble drept av krypskyttere. Hadde det ikke vært for at de ble tatt inn, hadde de ikke vært i live i dag. Det er heller ingen tvil om at vokterne deres virkelig bryr seg om dyrene.

MEN – et moralske dilemma oppstår når jeg vet at besøkende kan betale for å mate dem, gå tur eller børste dem. Nå har riktignok elefantene et stort område de rusler rundt på, og de har mye «fritid». Men det føles fortsatt feil.

Heldigvis er opplevelsen vår utenom det vanlige. Jeg gir beskjed til vokterne at jeg kun er med på opplevelsen om elefantene får velge selv om de vil komme eller ikke. Når vi finner dem, er de majestetiske dyrene nede ved vannhullet og koser seg. Med en kurv full av frukt, er det naturlig at de lokkes mot oss, men altså helt på egen hånd.

Gleden over å møte Jabari, Malaika og Bulelo, som for øvrig betyr Mektig, Tusen takk og Engel på swahili, er uforglemmelig.

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Hils på Bulelo, Jabari og Malaika!

Alle tre kom fra Kruger nasjonalpark og er store personligheter. Jabari er den yngste hannen (og visstnok en skikkelig skøyer). Bulelo er den eldste og største av dem mens Malaika er matriarken.

De er noen utrolige skapninger, som rolig kommer ruslende mot oss. Når du vet at disse enorme dyrene veier mellom 3500 – 4500 kilo, er du ikke i tvil om hvem som er sjefen.

Grasiøst og forsiktig, akkurat som om de vet at de kan knuse meg ved bare å løfte benet og tråkke på meg, eller slenge meg flere meter av sted med en lett sving med snabelen, tar de imot frukten.

Varm i hjertet og med tom fruktkurv gjør jeg meg klar til å gå tilbake til lodgen da Malaika plutselig tar et par steg frem og legger snabelen rundt meg. Helt frivillig. Øyekontakt med denne fantastiske skapningen gir klump i halsen.

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Det smaker godt med frukt på en solrik dag i Oudtshoorn.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Elefantastisk klem fra Malaika.
Hjertet mitt smeltet…

Dagen i Oudtshoorn nærmer seg slutten, og nå venter et siste besøk på Surval Boutique Olive Estate hvor olivensmaking står på programmet.

Den lille farmen ligger ved Route 62, som tilbyr gammeldags sjarm i elegante omgivelser. Rekke på rekke med oliventrær, grønne gressplener og fargerike blomster ønsker oss velkommen.

I resepsjonen møter vi eieren Frikkie som tar imot oss med en gjestfrihet som er så typisk for Sør-Afrika. Han forteller om det lille boutiquehotellet, som 31 luksuriøse rom, som utgjør Surval Village. Alle rommene er individuelt innredet, men et snev av Sør-Afrika og moderne fasiliteter.

I det lille smaksrommet er alt gjort klar for en utfyllende runde med ulike olivenoljer som produseres på gården. Det er satt frem brød samt ulike syltetøy – alt med oliven i naturligvis.

For meg er all olivenolje egentlig det samme. Den påstanden får Frikkie nærmest til å sette i halsen. Han ser mildt sagt sjokkert ut, og lover at jeg ikke kommer til å ha samme oppfatning etter 20 minutter med ham.

Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Nam nam på olivensmaking i Sør-Afrika.

Den olivenglade sørafrikaneren setter i gang demonstrasjonen sin. Vi lytter, skåler, spiser og smaker på alt han serverer. Tretti minutter senere har jeg funnet et syltetøy som smaker utmerket, jeg har spist opp alt brødet hans og garanterer at jeg kommer til å være meget nøye neste gang jeg handler olivenolje i butikken!

Frikkie smiler bredt. Oppdraget hans er utført, og han har lært den norske turisten sannheten (og hemmeligheten) om olivenolje.

Mettet på opplevelser og brød med oliven, returnerer vi til George. Jeg har stått på et strutseegg, fått en klem av en elefant og lært om viktigheten av å velge rett olivenolje.

Så gjenstår det bare å se om jeg husker leksjonen fra Frikkie neste gang jeg er i butikken…

VERDT Å VITE

  • Oudtshoorn er hovedstad i Lille Karoo (Klein Karoo), og ligger i Western Cape.
  • Klimaet er tørt og solrikt, med halvørkenaktig landskap.
  • Fra kysten og Garden Route er det enklest å kjøre fra George og over Outeniqua- eller Montagu-passene til Holgate, og derfra videre til Oudtshoorn.
  • Avstanden fra George er rundt 60 kilometer.
  • Foruten strutsefarmer og olivensmaking, er Oudtshoorn kjent for dryppsteinshulene Cango Caves.
  • Det er tre store strutsefarmer, og jeg besøkte Safari Ostrich Farm. Heldigvis er det forbudt å ri på struts, så besøket inkluderer en guidet omvisning hvor du kan se verdens største fugl.
  • Elefantene Jabari, Malaika og Bulelo traff jeg på Buffelsdrift Game Lodge.
  • Olivenoljesmaking ble gjennomført på Surval Boutique Olive Estate. Her er det også flotte overnattingsmuligheter.
  • Det er fint mulig å besøke Oudtshoorn, med besøk på strutsefarm, Cango Caves og olivensmaking, på en dag om du kjører fra George.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Magiske Malaika.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Emu, verdens nest største fugl, bor også på Safari Ostrich Farm.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Det er ikke hver dag du spiser lunsj og nyter synet av flodhester som slapper av på bredden.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Klar for en dusj etter møtet med elefantene.
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Snabla bra dag i Oudtshoorn!
Reiseblogg, Sør-Afrika, Unike Reiser
Etter besøket på Surval Boutique Olive Estate har jeg fått et nytt syn på olivenolje.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Rull til toppen