Safari i Krüger nasjonalpark

Krüger er kjent som kongen av alle nasjonalparker – av den enkel grunn at de aller fleste har hørt om den.

Etter at Krüger åpnet gjerdene mot Mosambik og Zimbabwe, er dette en del av verdens største bevaringsområde, Great Limpopo Transfrontier Park.

Dyreriket er hjem til 147 dyrearter, inkludert De fem store (løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn) og lokker mer enn 70 000 besøkende i året.

Denne iskalde morgenen i juli er vi blant dem. Vi står og hutrer i kulden, omgitt av et kompakt nattemørke. Lysene fra safaribilen som kommer for å hente oss dukker opp og vi er godt fornøyd med at guiden ikke har glemt pleddene.

Guiden setter kursen mot Krüger, som er vel 45 minutters kjøretur fra der vi bor. Jeg tenker flere ganger at jeg har frosset i hjel før jeg får opplevd nasjonalparken.

Vi var litt usikre på om vi faktisk skulle sette Krüger på programmet. Utallige ganger har vi hørt at parken har altfor mange biler; store antall samles rundt dyrene og du kjører i kø.

Det høres litt merkelig ut, for parken har tross alt et areal på 21 000 kvadratkilometer. Den sørlige delen er mest populær. Ikke bare fordi det er løveland, men også fordi den er mest tilgjengelig.

Ved ankomst begynner vi å ane at ryktene er sanne. En uendelig rekke med biler står klare til å kjøre inn i parken når portene åpnes klokken seks. Bortskjemt som jeg er, har tidligere safarier vært preget av å nesten være alene om opplevelsen.

Rundt 500 meter etter at vi har fått tillatelsen vår, står rundt ti biler og speider mot et tre. Leoparden har akkurat våknet og ligger visstnok på en gren og koser seg. Da en stor buss (!) parkerer rett foran oss og blokkerer utsikten, bestemmer guiden vår seg for at det er på tide å komme seg videre.

Sort nattehimmelen blir sakte erstattet av en rødoransje eksplosjon. Solen er i ferd med å våkne og spre sine varme stråler utover landskapet. Naturen er typisk afrikansk savanne, og trærne danner vakre silhuetter mot den fargerike himmelen.

Noen giraffer er i gang med å fortære frokosten. På lange ben rusler de rolig mellom trærne mens de varsomt knasker fra toppene. Grasiøst slenger de litt med de lange halsene og rister på de vakre hodene. De er absolutt en av favorittene – og jeg blir like glad hver gang vi ser dem.

Ikke langt unna har en hyenemamma ikke helt våknet. Ungen derimot er lys våken, og utforsker området. Da han er litt for langt unna, sier mamma tydelig ifra – og han kommer krypende tilbake.

Krüger har 850 kilometer med asfaltert vei, 1444 kilometer grusveier og 4200 rømningsveier. I begynnelsen virker det som om alle kjører der vi er, men etter hvert som vi kommer innover i parken, sprer bilene seg i forskjellige retninger.

Vi sitter – helt alene – og nyter synet av en flokk elefanter. De gresser bare noen meter fra bilen. Ikke noe stress, de tar livet med ro. Mest oppmerksomhet får den lille krabaten som aller helst vil gjemme seg bak mamma.

Eventyret fortsetter.

Neste stopp byr på en mindre behagelig lukt og knasing i bein og bitre ord dyrene imellom. En stakkars giraff måtte for noen dager siden bøte med livet, og hyenene er i gang med å innta restmåltidet. Sultne gribber vil være med på festen. Ikke alle hyene er like fornøyd, og glefser om gribbene kommer for tett på.

Bavianer, sebraer, flere giraffer, elefanter, impalaer og kuduer. Det mangler ikke på flotte dyreopplevelser!

Alle som er på safari vil gjerne se kattedyr, og vi er intet unntak. Vi speider etter leopard (den vi «så» i begynnelsen av safarien teller ikke) og løve.

Langs en grusvei, uten en annen bil i sikte, peker guiden mot buskene. Han har sett leopard – og akter å følge den. Spenningen i bilen stiger. Vi vil gjerne at dette vakre kattedyret skal komme seg ut av buskene og vise seg i alle sin prakt.

Vi får ønsket vårt oppfylt! Jammen kommer den ikke spankulerende ut av det tette krattet og krysser rett foran bilen. Enser oss ikke, han er fortapt i sin egen verden og sine egne tanker. Vi derimot, er i ekstase over denne fantastiske skapningen som åpenbarte seg.

Det er på tide med lunsj og vi kjører til parkens hovedkvarter, Skukuza. Det er som en liten by; butikk, kafeteria, restaurant, lege, politi, bensinstasjon, verksted og bank.

Guiden gir oss streng beskjed om å være obs på vervetapene som henger rundt. De er klar over at det er lunsjtid for sultne besøkende – og benytter enhver anledning til å skaffe seg noe godt.

Langs elven er det satt opp bord og parasoller slik at besøkende kan nyte lunsjen. Eller rettere sagt, prøve å nyte lunsjen. Apene er overalt og de er lynraske når de først har sett seg ut et bytte. Vi holder på lunsjboksen mens vi spiser sandwichen og flirer av de som optimist nok har satt maten på bordet. Tanken var nok å skulle innta lunsjen som på en restaurant, men forsøkene blir ikke vellykket.

En engelskmann har lagt fra seg kjeks, sandwich og eple på bordet. Han prøver fortvilet å holde tre aper unna samtidig som han spiser. Det er stygt å le av andres ulykke, men han burde visst at dette er en kamp han var dømt til å tape.

En av de skjønne rakkerne får fatt i kjeks. Han er oppe i treet på en, to, tre. Engelskmannen har så vidt rukket å snu seg. Tyven setter seg godt til rette på en gren. Ingen tvil om at dette ikke er hans første kjeks, for papiret pelles lett av. Mens engelskmannen (av en eller annen grunn) står under og kjefter på apen, titter skurken rolig ned, strekker ut et bein – og slipper papiret rett i hodet på den tidligere eieren.

Vi ler så vi griner.

Gode og mette rusler vi tilbake til bilen. Vi er klare for flere opplevelser og nå har vi satt løve på ønskelisten.

Som sagt som sett.

Riktignok ligger løvinnene et godt stykke fra veien, men det er uansett løver. De nyter solen som nå har skrudd opp temperaturen for fullt.

Mens vi sitter der og ser på savannens dronninger, krysser en ensom bøffel veien rett foran oss. Han er på vei rett mot løvens hule. Guiden våkner og uttaler at om bøffelen ikke endrer retning snart, kan vi være vitne til en jakt.

Jeg blekner, og er tydelig på at det vil jeg ikke se! Brasilianeren som vi deler bil, er helt enig med meg. Guiden og amerikanerne er ikke.

Heldigvis for meg og ikke minst bøffelen, endrer han retning og rusler vekk fra løvinnene.

Hvor ble det av alle dyrene?

De neste timene virker det som Krüger er tømt for dyr. Ikke en gang en sebra er å se.
Vi kjører på asfalterte veier. Vi kjører på grusveier. Vi spør andre besøkende.

Hvor har alle dyrene tatt veien?

Det er riktignok midt på dagen og kvikksølvet i termometeret har bikket godt over 30 grader. Dyrene slapper nok av i skyggen. Til vår store frustrasjon.

Guiden setter kursen mot elven og noen vannhull. Han synes heller ikke noe om at vi ikke ser dyr. Det går på en måte utover yrkesstoltheten hans.

I et av vannhullene ser vi en flodhest som ligger og dupper. Han brukes som solseng av en rekke skilpadder som har klatret opp og nyter solen. Den grå kolossen ser ikke ut til å ha noe problem med at han brukes til nyttedyr, og ligger stille slik at skilpaddene ikke faller av.

En tørst og varm elefant er neste stopp. Han har funnet en vannoppsamling og benytter seg av snabelen til å slukke tørsten – og ta seg et bad. Naturligvis til store glede for oss i bilen. Tjue minutter senere er han avkjølt nok og rusler videre.

Dagen nærmer seg slutten og vi er tilbake på Skukuza for å spise middag. Restauranten har et godt utvalg mat og vi slår oss ned ved et av bordene.

Merkelig nok er det ingen aper å se.

Vi spør guiden om hvorfor, og han ler:

– Apene er smarte nok til å vite at på formiddagen har turistene med seg pakket lunsj, som er enkel å stjele. Slik er det ikke med middagen.

Opplevelsen i Krüger var en helt annen enn hva vi hadde forestilt oss. Dagen ble ikke tilbrakt omgitt av andre biler eller i kø for å komme frem til dyrene.

Vi var ensomme på veien store deler av dagen. Alene med dyrene i de aller fleste tilfeller. Akkurat slik en safari skal være!

VERDT Å VITE

• Krüger er Sør-Afrikas største nasjonalpark.
• Du ankommer ved å fly til Johannesburg og deretter fly videre til Hoedspruit. Ønsker du kjøre, tar det rundt fem timer.
• Den er oppkalt etter den daværende presidenten i boernes Transvaal-republikk, Paul Krüger.
• Den første delen ble åpnet i 1898.
• I dag er gjerdene mot Mosambik og Zimbabwe åpnet, og Krüger er en del av verdens største bevaringsområde, Great Limpopo Transfrontier Park.
• Krüger i seg selv er på størrelse med Israel, og er ikke en park du ser på en dag – eller en uke.
• Du kan enten bli med en kunnskapsrik guide på safari eller kjøre selv.
• Parken har både asfalterte veier og mindre grusveier.
• Parkens hovedkvarter ligger i Skukuza i den sørlige delen. Her finner du butikker, restaurant, kafeteria, piknikbord, toaletter, bensinstasjon, politi, lege og bank.
• Krüger er fin hele året. Husk at de har vinter når vi har sommer. Vinteren er greit varm, men det er kaldt om morgenen og kvelden. Regn med norsk sommertemperaturer eller lavere.
• Helger og lokale ferier er det proppfullt av sørafrikanere så book overnatting i god tid i forveiene i disse periodene.
• April til mai og september til oktober er billigere og gode alternativer.
• Det er mange overnattingstilbud i og utenfor Krüger. I helgene er det ofte fullt inne i parken – selv i lavsesongen. Bestill i god tid.
• Du kan kjøpe dagspass eller flerdagers-pass.
• Det er ni innganger til Krüger: Pafuri og Punda Maria helt i nord, Phalaborwa og Orpen i den sentrale delen og Paul Krüger, Phabeni, Numbi, Malelane og Crocodile i den sørlige delen.

Krüger nasjonalpark må verdsettes for det den er: Et enormt verneområde som for over hundre år siden ble opprettet for å verne dyr og natur. Vi kommer hit som gjester. Dyrene har alle rettigheter. De skal verken forstyrres eller sjeneres.

KRÜGER NASJONALPARKS TRE DELER

Nord
Den aller nordligste delen er unik. Ganske enkelt fordi den ligger i tropene. Den geologiske basen er sandstein mens resten av parken er granitt og basalt. Denne delen er Sør-Afrikas beste sted å se elefant. Disse majestetiske dyrene kommer fra Mosambik, Zimbabwe og resten av Krüger i tørketiden om vinteren (vår sommer).
Kjøreturen langs Luvuhu-elven mot Crook’s Corner hvor Luvuku-elven går sammen med Limpopo-elven, er en av de vakreste i hele Afrika. Her har du stor sjanse for å se eland, den viktigste antilopen for San-folket, og Sør-Afrikas største antilope. Leopard gjemmer seg ofte i trærne langs elven.
For den historieinteresserte frister området med severdigheter fra urtiden og de tidligere pioneerene.

Midt
Denne delen av Krüger er den mest dyrerike, og har noe av den flotteste naturen. Området mellom Sabi-elven i sør og Olifants-elven i nord er stort sett sletteland. Det er helt vanlig å se sebra, gnu og giraffer. Med store mengder av disse, kommer også rovdyrene; løve, gepard og leopard.
I den sørvestlige delen er det gode muligheter for å se villhund, neshorn, sabelantilope og eland.
Satara har rykte på seg for å by på utrolig dyretitting.

Sør
Dette er den mest populære delen av Krüger. Årsaken er ganske enkelt at det er løveland, men også tett beliggenhet til Johannesburg.
Den sørlige delen har også flest overnattingsalternativer og krever minst planlegging.
Området er kjent som katteland og du har best sjanse for å se neshorn.
Vær obs på at det er tett vegetasjon, som gjør det vanskeligere å se dyrene. Men dyrene velger ofte å ta veien – akkurat som oss.