Tett på gorillaene

Home » Tett på gorillaene

Reiseblogg, Uganda

Tåken sniker seg nedover i dalen. Den omfavner de frodige tretoppene, smyger seg mellom trestammene og glir lett bortover bakken. Solens siste stråler forsvinner over de høye fjelltoppene. Sjimpansenes god-natt-rop gir gjenlyd i dalen.

Jungelen faller til ro. Jeg sitter på balkongen og speider utover riket. Utover Bwindi Impenetrable nasjonalpark hvor dyrene har falt til ro for natten. Selv sliter jeg med å finne natteroen. Jeg er altfor spent på morgendagen, hvor gorillatrekking står på programmet!

Jeg våkner før både sjimpanser, fugler og gorillaer. Kroppen sitrer av spenning, og det er så vidt jeg klarer å snøre støvlene. I dag er den store dagen! Gorillaene venter (forhåpentligvis).

Sjekker flere ganger at alt er med; vannflaske, regnjakke, kamera, ekstra batteri, minnekort, pass, hatt og hansker.

Matpakken utleveres i resepsjonen. Sjåføren Robert har allerede sørget for at vandrestavene ligger i bilen. Den fem minutter lange kjøreturen til inngangen av Bwindi nasjonalpark føles som en evighet.

Vel fremme blir vi møtt av lyden av sang og musikk. Lokale kvinner ønsker velkommen på ugandisk, med tradisjonelle sanger som skal gi lykke på ferden gjennom jungelen. Spente turister nyter showet, men alle er litt rastløse. Det er gorillaene vi er kommet for å se!

Registrering er utført, passene fremvist og tillatelsen godkjent. Så deles vi inn i grupper, hver med en guide og en bevæpnet ranger (viltvokter). Det avholdes et kort informasjonsmøte – hvor alle vår streng beskjed om at vi er her for gorillaenes skyld – IKKE motsatt!

Reiseblogg, Uganda
Guiden vår gir de siste instrukser før vi begir oss ut i jungelen.

Vi er kommet i gruppen som heter Rushegura, som består av 16 individer. Dette er en av de største gorillagruppene i Bwindi, og familien holder til i Buhoma-området. Navnet Rushegura kommer fra en plante som vokser i området.
Siden gruppen har en tendens til å holde seg i nærheten av parkens hovedkvarter, er det en kortere vandring enn til de andre gorillagruppene. Jeg er ganske glad for at vandretiden er mindre enn 5 timer. Men guiden vår forteller at det er ingen garanti – gorillaene er tross alt ville dyr.

Denne gruppen har også vandret utenfor parken, og vi blir fortalt at en gruppe turister hadde gorillafamilien utenfor teltene hele natten. Må ha vært litt av et syn å våkne til!

Men vi skal på gorillajakt selv – heldigvis!

Før vi begir av oss av sted inn i jungelen, informerer guiden om at de som ønsker kan få med en bærer (porter). Bærerne er lokale, og inntekten går til familien. Arbeidet går på rundgang i landsbyen slik at alle familiene får mulighet til ekstra inntekt.

Vi har egentlig ikke behov for en bærer, men ser viktighet av prosjektet. Bruk av bærere er et samarbeid med lokalsamfunnet og nasjonalparkene, iverksatt av myndigheter og ansatte i parkene. En del av inntekten fra gorillatillatelsen brukes også på å holde kurs og opplæring av barn og voksne i lokalsamfunnet slik de lærer at samspill mellom mennesker og dyr/naturen fører til en bærekraftig og stabil inntekt. Etter at dette prosjektet ble iverksatt har parken hatt en drastisk senkning av ulovlig jakt fra landsbyboere på dyrene. De siste årene har det heller ikke vært noe krypskytteri av gorillaer i Bwindi – snarere tvert imot!

Josef skal ta vare på oss, og han er både blid og omsorgsfull. Han tar den lille sekken min og lover at jeg er i trygge hender.
Terrenget er til tider både bratt og glatt (taket være store nedbørsmengder natten før). Med en gang det går litt oppover, er Josef på plass med en hjelpende hånd. Jeg svelger stoltheten og tar imot med et smil. Han vil jo bare godt.

Da stien flater seg litt ut, forteller han litt om seg selv; han er gift og har tre barn på 11, 7 og 2 år. To jenter og en gutt. Stoltheten lyser når han forteller om barna sine, og hvor viktig det er for ham å ha jobben som bærer. Nå kan han forsørge for den lille familien sin med egne penger.

Oppover og oppover. Tiden går, og guiden pusher på. Vi er totalt seks personer i gruppen (det kan kun være åtte personer i hver gruppe), som strever oss gjennom en tettpakket jungel. Tykke slyngplanter og kratt omringer oss. Klimaet er behagelig. Landskapet er tett, men krysses stadig av stier tråkket opp av dyrene som lever i skogen, noe som gjør turen lettere.
Viltvokteren danner baktroppen, bevæpnet i tilfelle han må skyte et skremselskudd. Det hender at elefanter eller andre dyr kommer litt for tett på.

Svetten siler og pusten blir tyngre. Spenningen stiger. Alle venter på at guiden skal stanse og fortelle at gorillaene er i nærheten.

Midt i en skråning, hvor vegetasjonen er så tett at hva som helst kan skjule seg i buskaset, møter vi to sporfinnere (trekkers). Gorillaene forflytter seg på dagtid og slår leir om natten. Tidlig om morgenen sendes det ut sporfinnere (trackers), som finner gorillaenes overnattingssted og følger gorillaene på sin vandring. De kommuniserer med viltvokteren i hver gruppe, slik at vi lettere skal finne gorillaene.

Guiden smiler, gir beskjed om at alle sekker må legges igjen hos sporfinnerne og bærerne, mobiletelefoner må skrus av (eller settes på lydløst) og vi må være stille. Gorillaene er bare noen meter unna!

Reiseblogg, Uganda
ENDELIG!
Et magisk møte med de utrydningstruede fjellgorillaene.

Rushegura-gruppen har stoppet for å hvile. Et par hunngorillaer sitter fornøyd og plukker blader fra trærne – og bryr seg ikke det døyt om oss mennesker. En mamma legger hånden over øynene for å ta seg en blund, men holder fortsatt et lite øye med minstemann som er i ferd med å utforske noen trær ikke langt unna. Et par av de eldre ungene lekeslåss, og en tenåring vifter med en grein. Hvem han slåss mot, er ikke godt å si.

Jeg har akkurat vandret en times tid gjennom regnskogen på jakt etter akkurat dette øyeblikket! Jeg føler utmattelse, eufori, ydmykhet og vill glede. Kjenner at tårene kommer. Den litt strabasiøse vandreturen opp er glemt. Jeg nyter øyeblikket hvor jeg står så nærme en av verdens vakreste skapninger: Fjellgorillaen!

Plutselig kommer selveste sølvryggen stormende. Han bykser rundt, dytter et par andre gorillaer ut av veien, stopper. Det gir gjenlyd i skogen. Sølvryggen dunker hendene mot brystet. Det er viktig å vise hvem som er sjefen i jungelen!

Vi har akkurat hilst på Kabukojo, lederen av flokken. Familien består av 16 individer; 4 sortrygger, fire voksne hunner, 3 tenåringer og fire babyer – og Kabukojo – selvfølgelig.

Navnet hans betyr «den med mange arr», og han overtok ledelsen i 2014 da den tidligere lederen, Mwirima, døde. Kabukojo har en yngre bror, Kalembezi, som hjelper til med å holde orden i gruppen.

Glemt er tid og sted. Det er gorillaene som gjelder. Bare å sitte her og se på dem i sine naturlige omgivelser, er som et mirakel. Minstemann er litt ustø der han stabber etter mamma. Broren leker seg i trærne, og den tyske turisten er rent så uheldig og får en (god) dose gorillatiss på seg.
Dagens leksjon er altså at man ikke skal stå under treet der gorillaen leker.
Guiden smiler. Det gjør ikke tyskeren…

Reiseblogg, Uganda
Ahhh, så søt!

Aldri har én time gått så fort! Like fort som det startet, er det over. Guiden ber oss om å trekke oss tilbake. Vi må returnere til bærerne – og virkeligheten.

Møtet med gorillaene er en intens, men uforglemmelig opplevelse. Den kostet, men er en investering for livet. Det er nemlig ikke hvem som helst som kan si de startet dagen med å se en sølvrygg vise seg frem.

Et møte med de utrydningstruede fjellgorillaene er noe av det største du kan oppleve innen dyreverdenen. Det er bare 880 av dem igjen i det fri. Heldigvis jobber parkvokterne og myndighetene tett med lokalbefolkningen, slik at de også deltar aktivt i kampen om å bevare disse unike skapningene.

Nedturen er – bokstavelig talt – en nedtur. Ingen er klare til å forlate gorillaene, men regler er regler. Du har kun lov til å tilbringe én time med gorillaene.

Jungelens frodige trær og busker henger over oss, solen sliter med å bryte gjennom. Det er helt stille, akkurat som skogen føler vårt vemod. Vi stopper for en liten drikkepause, og Josef er bekymret. Han spør hvorfor jeg (og jeg er ikke redd for å innrømme det) gråter.

Jeg snufser, tørker noen tårer og forteller at det er gledestårer. Han smiler om mulig enda bredere og er fornøyd med at jeg falt for «den andre familien» hans. Josef er nemlig like glad i gorillaene som meg.

Vel nede ved hovedkvarteret får vi høytidelig utlevert hvert vårt diplom, som bevis på at vi har gjennomført gorillatrekking – og overlevd, som guiden sier med et smil.
Det er faktisk litt trist å ta farvel med guiden, viltvokteren og Josef. De har bidratt til å gi oss en magisk, spektakulær og uforglemmelig opplevelse.

Et møte med gorillaene er det som kalles et perfekt samspill mellom dyr og mennesker!

VERDT Å VITE

Her møter du gorillaene
I Uganda er de beste mulighetene for gorillatrekking i Mgahinga Gorilla National Park og Bwindi Impenetrable National Park, som er hjem til rundt halvparten av verdens gorillabestand. Totalt i verden er det rundt 1000 fjellgorillaer igjen. Årsaken til økningen skyldes flere parkvoktere (rangers), veterinæromsorg, samfunnsprosjekt og regulert turisme. Den største faren er snarer i tau og ståltråd som settes ut for å fange antiloper til mat. Disse er meget farlige for gorillaene, som både skades og blir drept.

Uganda er hjem til 12 gorillafamilier, som bor i både Mgahinga og Bwindi. Mgahinga er hjem til én familie (Nyakagezi-familien), mens i Bwindi er det 11 familier, som er spredd utover i fire sektorer:

I Buhoma bor familiene Mubare, Habinyanja og Rushegura.
I Ruhiija bor familiene Butukura, Oruzogo og Kyaguriru.
I Rushaga bor familiene Nsongi, Mishaya, Kahunjye og Busingye.
I Nkuringo bor kun én familie, Nkuringo.

Beste tid for gorillatrekking
Gorillatrekking kan gjøres hele året. Solen skinner nesten hele året, og temperaturen er sjelden over 29 grader. Gjennomsnittstemperaturen er på 26 grader.

Regntiden (lavsesong) er fra mars til mai og oktober til november. Lett regn faller i november og desember.
Den tørre sesongen (høysesong) er fra desember til februar og juni til september.

Reiseblogg, Uganda

Fysikk
Du må være i stand til å vandre gjennom røft terreng og i all slags vær for å se gorillaene. Det er reisende som definerer seg selv som ikke-vandrere eller eventyrere som har gått helt opp til gorillaene.

Det er mulig å benytte seg av bærere (porters), som tar ryggsekken og hjelper deg gjennom litt tøffere etapper. Bærerne er tilgjengelige for en liten avgift, og tips settes stor pris på (valgfritt).

Høydesyke er ingen bekymring under gorillatrekking.

Hva bør du ha på deg
Flere lag med klær er alltid en god idé. Det kan være kaldt om morgenen og så blir det varmere underveis. Lange ermer og bukser er anbefalt, da dere skal gjennom tett buskas, med nesler og torner.

Bruk tøy som puster slik at svette og/eller regn raskere tørker underveis. Bruk slitesterkt tøy som tåler litt og i nøytrale farger (naturfarger som grått, grønt og svart). Sterke farger som rosa, blå, rød, gul osv. bør unngås. Husk at hvitt ofte blir fort møkkete.

Det er også lurt å ha med et par lette hansker/vanter som beskytter.

Gode, solide og vanntette fjellsko er et must. Du skal ut i et røft og variert terreng.

Uansett når på året du skal på gorillatrekking er det lurt å forberede seg på regn. Ha med en lett regnjakke som puster og ta med regntett utstyr (en veske eller overtrekk) til kamera, videokamera og andre verdisaker.

Hva bør du ha med deg
Det er aldri godt å si hvor lenge turen tar, så vær forberedt i tilfelle det tar lenger tid enn forventet. Snacks og vann er viktig for å unngå at du blir dehydrert og for å holde energien oppe.

En liten ryggsekk anbefales å ha med på turen.

Ta også med mygg- og/eller insektspray, kamera og/eller videokamera (husk fulladet batteri) og ekstra minnekort og batteri.

Det er strengt forbudt å bruke blits når dere er ved gorillaene!

Retningslinjer

  • For å unngå eventuelle overføring av sykdom til gorillaene må besøkende holde en avstand på minst 7 meter.
  • Er du syk med influensa, forkjølelse eller andre smittsomme sykdommer – får du IKKE delta på gorillatrekking.
  • Besøkstiden hos gorillaene er på maks én (1) time.
  • Det er maks 8 personer i hver gruppe og kun én gruppe per gorillafamilie per dag.
    Hele besøksgruppen forflytter seg sammen, fra start til slutt.
  • Spytting er strengt forbudt i parken.
  • Trenger du å hoste må du dekke til munnen og snu deg vekk fra gorillaene.
  • Når du er sammen med gorillaene må du snakke med lav stemme (hviske).
  • Unngå brå bevegelser da dette kan skremme gorillaene.
  • I det tilfelle hvor en gorilla skal komme mot deg eller vokalisere med deg, ikke bli skremt. Stå helt stille, se vekk fra gorillaen og følg guidens instruksjoner.
  • Etterlatt ikke søppel i parken. Det du tok med inn i parken, det må du ta med deg ut igjen.
  • Ikke ta med stein, planter osv. fra parken.

Flere råd og tips om gorillatrekking får du i blogginnlegget En guide til gorillatrekking

Reiseblogg, Uganda

FAKTA OM FJELLGORILLAEN

Leveområder
Virunga-fjellene i DRC Kongo, Rwanda og Uganda og Bwindi nasjonalpark i Uganda.

Høyde
Gorillaen kan bli opptil 180 cm

Vekt
90-200 kg

Tilstand
IUCN rødliste: Kritisk truet (CR)

Trusler
De største truslene er tap av leveområder på grunn av avskoging og utbygging av infrastruktur og ulovlig jakt. Men gorillaene trues også av overføring av sykdommer fra mennesker og av at områdene de lever i er preget av politisk uro. Det er også et problem at krypskyttere sjelden straffeforfølges.

Nå truer også klimaendringene fremtiden til verdens 880 fjellgorillaer.

Reiseblogg, Uganda
En av medlemmene i Rushegura-gruppen er litt mer sjenert.
Reiseblogg, Uganda
Tenåringene i gruppa synes det er best i trærne.
Reiseblogg, Uganda
Guiden og viltvokterne er klare til å ta oss med på et uforglemmelig eventyr.
Reiseblogg, Afrika
Vel tilbake etter endt gorillatrekking!
Bæreren vår Josef var nesten like fornøyd med turen som meg!
Reiseblogg, Uganda
Dagen startet med sang og dans utført av kvinner fra landsbyen.

4 hendelser på “Tett på gorillaene”

    1. Tusen takk – så hyggelig å høre at innlegget falt i smak:) Det var noe av det mest fantastiske jeg har opplevd!! Gorillatrekking MÅ settes på bucketlisten din 🙂 Har alltid drømt om å se dem i sitt naturlige element, og opplevelsen var så mye bedre enn jeg så for meg (og jeg hadde høye forventninger) 🙂 🙂

  1. Flotte bilder! Jeg vil absolutt tro dette var en helt magisk opplevelse, ja. 😀 Jeg skal faktisk til Uganda om noen uker, men har ikke budsjett til gorillabesøk i denne omgang. Veldig, veldig synd! Veldig kjekt å lese om opplevelsen din i det minste. 🙂

    1. Så spennende at du skal til Uganda! Hvor skal du?
      Uganda er magisk, selv om det ikke blir gorillatrekking i denne runden.
      Gleder meg til å lese om turen din når du er tilbake 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Rull til toppen