Mørket ligger som en tung dyne over Pumba Private Game Reserve i Sør-Afrika. Kulden er intens så tidlig om morgenen, og pledd og varmeflasker mottas med takk og store smil fra oss fire i safaribilen. Guiden Siya gliser bredt og sier han har en god følelse om både leopard og løver i dag – men ingen garanti! Safari er safari, og selv om han svært gjerne vil oppfylle ønsket mitt om å se leopard, vet jeg utmerket godt at det er leoparden som bestemmer om han vil vise seg eller ikke.
Godt innpakket, som om jeg skal krysse Nordpolen og ikke begi meg ut på safari, er jeg klar. Dette er min 32. safari – og jeg har enda til gode å krysse av leopard, den siste av De fem store.
Akkurat nå er alt på sin plass: Leoparden er nattaktiv og jakter helst når det er mørkt eller i grålysningen og skumringen. Sjansen er stor og håpet enda større. I dag må bli dagen da leoparden viser seg!
Safaribilen humper av sted. Mørket gir sakte slipp og det lysner i horisonten. Jeg speider. Siya speider. Reisefølget fra England speider. Vi spør guiden i den møtende safaribilen om de har sett leoparden.
– No, not yet, er svaret.
Noen impalaer gresser i veikanten. Siden de forholder seg såpass rolig betyr det at det ikke er noen rovdyr i nærheten.
Vi kjører videre. Speider til høyre og venstre. Nistirrer i buskene og opp i trærne.
– Kom igjen leopard. Vis deg i all din prakt! Jeg ber en stille bønn, og speider utover.
Ved et veiskille stopper Siya.
– Skal vi ta til høyre eller venstre? spør han muntert.
En indre stemme anbefaler meg å si venstre.
Som sagt så gjort.
30 sekunder senere, rundt svingen, står leoparden i all sin prakt! Titter bort på oss og bestemmer seg for at vi ikke er interessante nok til å kaste bort så altfor mye tid på. Krysser rett foran bilen, legger seg i gresset og gjesper.
Jeg kan nesten ikke tro det er sant! Endelig – her er denne vakre skapningen med nærmest sirkelrundt, rosettlignende prikkemønster på en blekgul-rødgul grunnfarge – rett foran meg.
Den langstrakte og meget muskuløse kroppen ruller rundt, som for å vise hvem som er sjefen. Deretter går han rett forbi bilen, så nær at jeg kan stryke ham langs ryggen. Han vrir på hodet og stirrer på meg, som for å spørre om jeg synes han er like vakker som forventet.
Det er nesten som om leoparden forstår at dette øyeblikket har jeg ventet lenge på. Han legger seg pent ned ved siden av bilen og poserer. Utfører morgenvasken, strekker seg ut i full lengde, ruller rundt og ser på oss.
Etter rundt fem minutter har han fått nok og rusler av sted. Vi følger sakte etter, bare for å nyte øyeblikket enda litt til. Deretter forsvinner han inn i buskene – uten å vite at han har gitt oss den beste starten på morgenen man kan få!
Safarien er ikke over, og etter hvert som temperaturen stiger, dukker det ene dyret etter det andre opp.
Vi ser en flokk elefanter som inntar frokosten. Mor og barn er litt vaktsomme, og Siya velger å rygge i det de kommer ut av buskaset. Han ønsker ikke å bli jaget av en illsint mammaelefant på flere tonn. Dessuten har han enorm respekt for dyrene, og er tydelig på at vi er her på deres premisser – ikke motsatt.
De neste 20 minuttene ser vi ikke annet enn vegetasjon og leirete veier.
Plutselig setter Siya fart og peker vilt mot venstre mens han prøver å holde bilen unna de aller største humpene. Han er sikker på at han så løver i det fjerne. Nå skal han få oss så nærme som mulig.
Spenningen stiger i bilen, og vi blir ivrige igjen. Løver! Det hadde ikke vært å fornekte om savannens konger viste seg for oss.
Pumba Private Game Reserve er nemlig hjem til noe så unikt som hvite løver så vi heier frem Siya mens han kjører av sted.
På en bakketopp, med forholdsvis åpent landskap, stopper han. Peker fornøyd mot buskaset rett foran oss. Ut av krattet kommer sjefen selv; elegant spankulerende, en stor pote foran den andre. Rister på det store hodet så den gule manken vaier lett. Han har sult i blikket, og vi håper det ikke er vi som står på menyen.
Like etter kommer nestemann; med hvit pels og stolthet i blikket.
Ahhhh – for et magisk møte!
Hvite løver er ikke albinoer, men har redusert pigment grunnet et recessivt gen. Den har tydelige pigmenter i øynene, potene samt leppene. Det leucistiske trekket beror på en mutasjon som blokkerer pigmentoppsamlingen langs hårstammen og reduserer det til hårtuppene.
Siya forteller at disse to er søsken, som holder sammen i tykt og tynt. Nå har de fått øynene opp for en flokk impalaer lenger opp i fjellskråningen, og er fast bestemt på å få seg frokost.
Det er ikke akkurat et drømmescenario for meg, for jeg vil absolutt ikke se rovdyret felle et bytte. De andre i gruppen følger spent med når løvene splitter lag og prøver å nedlegge en av de skjønne impalaene. Heldigvis er dyrene på vakt, og løvene gir opp jakten. Til min store glede…
Vel tilbake på lodgen er det en meget glad safarientusiast som hopper ut av bilen. Gleden over både leopard og løve på én og samme safari er meget stor.
Siya får en kjempeklem og en varm takk – han leverte mer enn forventet på denne safarituren.
Noen ganger går drømmer faktisk i oppfyllelse. I alle fall i Pumba Private Game Reserve!
VERDT Å VITE
- Pumba Private Game Reserve ligger i Eastern Cape, Sør-Afrika.
- Du kan velge mellom 2 lodger: Water Lodge og Bush Lodge. Dette er luksus av ypperste klasse, og du kan forvente å bli skikkelig skjemt bort under oppholdet.
- Du kan også bli med på dagssafari i Pumba Private Game Reserve.
- Reservatet er hjem til De fem store, samt hvite løver, flodhest, hyene, gepard, giraff, antiloper og rundt 300 fuglearter.
- Dette er et malariafritt område.
- Pumba ligger rundt 1 times kjøretur fra Port Elizabeth.
Etter så mange safarier uten å se leopard, var det godt at det endelig ble din tur! Jeg har vært heldig og sett leopard flere ganger, men hvite løver har jeg derimot til gode å se! Det finnes så mange flotte dyr, og safari blir jeg aldri lei av 🙂
Ja, endelig ble det min tur – selv om det tok sin tid 😉 Men hver gang jeg drar på safari tenker jeg alltid på at jeg er heldig som får oppleve dette, uansett hvilke dyr som viser seg frem. Nekter ikke for at jeg ble ganske så glad da leoparden endelig viste seg frem.
Hvor har du sett leopard?
Den hvite løven var helt magisk, og unikt. Håper du får se dem en dag!
Godt å høre at det ikke bare er meg som aldri blir lei av safari 🙂 🙂
Leoparder har jeg sett i Tanzania (Serengeti), Uganda (Queen Elizabeth), Namibia (Etosha) og Sør-Afrika (Krüger). En av leopardene jeg møtte i Serengeti, hadde tilbragt natten i et tre like ved det vesle teltet vi sov i, og en av de jeg så i Krüger, kom helt inntil bilen da vi var på kveldssafari. Man vet aldri hva man får oppleve på safari, og det er jo det som gjør det så spennende 🙂
Alle opplevelsene høres helt magiske ut 🙂 Spesielt med den som overnattet rett ved teltet. Noen dager etter at jeg var i Pumba og så min første leopard, traff vi på en i Kruger. Helt enig med deg: Spenningen ligger i at man aldri vet hvilke dyr som viser seg 🙂
Nå fikk jeg lyst til å dra på safari igjen 😉