Den 16.mai 1943 rapporterte SS-general Jürgen Stroop følgende til sine overordnede: «Det tidligere jødiske kvarteret i Warszawa eksisterer ikke lenger».
Stroop og hans tropper hadde nettopp nedkjempet den oppstanden som begynte i ghettoen 19.april. De fleste ghettobeboerne var allerede sendt til konsentrasjonsleiren Treblinka. De gjenværende jødene tok opp kampen mot den tyske overmakten, og kjempet til siste mann. Oppstanden var de siste jødenes desperate og håpløse protest mot utslettelsen av jødene som rase.
Det er merkelig å gå rundt i gatene i det som en gang var den jødiske ghettoen i Warszawa. Området er i ferd med å bli det nye business-senteret i hovedstaden.
Men noe står fortsatt igjen. Når du svinger inn i den korte Prozna-gaten får du en følelse av hvordan det har vært her. Den gangen bydelene Mirow og Muranow var kjernen i Warszawas tidligere jødekvarter.
Viten om hva som skjedde med jødene i Warszawa under andre verdenskrig, får det til å gå kaldt nedover ryggen.
Ghettoen i Warszawa var den største i det Nazi-okkuperte Europa. Oppstanden var det den største jødiske motstandskampen under andre verdenskrig.
Ghettoene i Warszawa stod ferdig i oktober 1940. Ikke-jødene ble tvunget ut av området, mens alle Warszawas jøder ble beordret å flytte inn i området innen 15.november 1940.
Da ghettoen ble tatt i bruk var det 138.000 jøder her. I april 1941 var antallet steget til 460.000, og Warszawas jøder var isolert fra omverdenen. Det tilsier en befolkningstetthet på over 100.000 mennesker per kvadratmeter, eller åtte til ti personer per rom.
Levevilkårene var grusomme. De fikk mat som tilsvarte 184 kalorier om dagen. Etniske tyskere i området rundt hadde 2613 kalorier om dagen.
Et blomstrende smuglermarked hjalp ikke. Sult og sykdom gjorde så store innhugg i antall jøder at murene rundt gettoen ble flyttet flere ganger for å gjøre ghettoarealet mindre. Rundt 92.000 ghettobeboere døde av sult, sykdom eller kulde mellom oktober 1940 og juli 1942.
Til tross for de forferdelige forholdene i ghettoen, fantes det et hemmelig samfunn. Her ble det produsert film, teater, musikk, dikt og aviser. Selv et religiøst liv, om en amputert, var en del av hverdagen.
Da etterkrigstidens Warszawa-beboere ryddet opp i ruinene, fant de et svært omfattende arkiv, som dokumenterte jødenes liv og de forferdelige forbrytelsene de ble utsatt for, både i tekst og bilder.
Under Wannsee-konferansen i januar 1942 ga nazistene klarsignal til Endlösung på jødeproblemet.
Fra juli samme år begynte deporteringen av jøder fra ghettoen til Treblinka. Hver dag ble 5000 jøder lastet på krøttervogner på Umschlagsplatz – og sendt rett i døden.
Resultatet var at de opprinnelige 460.000 jødene i ghettoene raskt ble redusert til 60.000.
Nazistenes plan var å deportere samtlige av de resterende jødene i ghettoene fra april 1943. Det var utsikten om denne snarlige deporteringen som fremskyndet ghettooppstanden.
Oppstanden var organisert av Den jødiske kamporganisasjon (ZOB – Żydowska Organizacja Bojowa), med 24 år gamle Mordechai Anielewicz i spissen.
Den 19.april 1943 tar tyske tropper seg inn i ghettoen. Nazi-troppene blir møtt med så kraftig, og overraskende, motstand at de i første omgang må trekke seg tilbake.
De jødiske motstandsfolkene kjempet hardt og innbitt. De forflytter seg via et nettverk av tunneler og bunkere under ghettoen.
Nazistene skifter taktikk. De tar nå i bruk flammekastere til å røyke og brenne ut både motstandsfolk og tusener av sivile jøder som fortsatt er igjen i ghettoen. Andre blir skutt på stedet eller sendt til konsentrasjonsleirer.
De gjenværende motstandsfolkene overgir seg ikke. I vel tre uker holder de ut mot de overlegne tyske troppene.
Den 8.mai finner tyskerne hovedbunkeren. Her gjemmer Mordechai Anielewicz, og rundt 300 andre motstandsfolk, seg. Nazistene ga dem valget om å overgi seg eller bli gasset i hjel. Rundt halvparten, mesteparten sivile, velger det første.
120 opprørere, inkludert Mordechai, begikk selvmord fremfor å overgi seg til nazistenes nedslakting.
16.mai skal ghettoen utslettes, etter ordre fra Heinrich Himmler, SS-leder og arkitekt bak folkemordet på jødene.
Ansvarlig for utslettelsen er Jürgen Stroop, SS-leder i det okkuperte Polen. Han avslutter aksjonen med å rope «Heil Hitler» og trykker deretter på en knapp som gjør at den underminerte store synagogen i Warszawa eksploderer og brenner ned.
Etter krigen blir Stroop arrestert av amerikanske tropper, utlevert til Polen og dømt for krigsforbrytelser. Han blir hengt i 1952.
MINNESMERKER
Det er reist en rekke minnesmerker til ære for ghettooppstanden rundt om Warszawa.
Monumentet over ghettoens helter står akkurat der hvor kampene mellom jøder og nazister brøt ut i april 1943. Steinene i monumentet ble, ironisk nok, fraktet til Warszawa av nazistene. De ble brukt til arkitektoniske prosjekter planlagt for Hitlers nye Warszawa. Mannen bak prosjektene var Hitlers arkitekt Albert Speer.
Rett ved siden av ligger POLIN – Museum of the History of Polish Jews.
Umschlagplatz
Fra og med sommeren 1942 ble 5000 jøder – hver dag – samlet her. Deretter ble de lastet på krøttervogner og transportert til den visse død i konsentrasjonsleiren Treblinka.
5000 var det maksimale antallet det var mulig å stue sammen i vognene.
Monumentet består av tre vegger og representerer en åpen krøttervogn. Navnene på noen av de som så Warszawa for siste gang akkurat her, er gravert inn.
Anielewicz Bunker
En liten gresshaug og et minnesmerke markerer hovedkvarteret til ZOB. Det var her de styrte ghettooppstanden fra – og her de begikk selvmord. Kroppene ble aldri hentet ut, men ble dekket over med murbrokker fra omkringliggende boliger for å lage dette minnesmerke.
Minneplaten med inskripsjoner er til ære for deres oppofrelse.
I Siena Gate 55 står fortsatt noen få meter av den opprinnelige ghettomuren. Her er det satt opp en minneplate.
En varm takk til Polska Statens Turistbyrå som inviterte meg til Warszawa. Jeg fikk dekket fly, overnatting, transport, aktiviteter og måltider.
Det er ikke lagt noen føringer på hva eller om jeg skal skrive noe.
Meninger og oppfatninger er som alltid mine egne.