Når vi reiser skal det helst være positive og hyggelige opplevelser. Men en reise kan også være en påminnelse om at verden ikke er idyllisk, men heller et sted med en tragisk historie. Allikevel er disse stedene verdt å få med seg. Ganske enkelt fordi slike steder er en påminnelse på menneskets evne til å hente seg inn og reise seg etter å ha opplevd grusomme ting.
Det som en gang var en slagmark og representant for det verste i menneskene, er i dag ettertraktede reisemål. Årsaken skyldes de menneskene du møter på i dag. De har lagt tragediene bak seg, men har ikke glemt dem. Nå er de minnesmerker til oss og kommende generasjoner, presentert på en måte som gjør at vi ikke kan la historien gjenta seg.
Kambodsja har en blodig historie, og er dermed et perfekt mål for en reise til ettertanke.
Røde Khmer var et kommunistisk parti som styrte Kambodsja på despotisk vis fra 1975 til 1979. Under ledelse av Pol Pot (1963 – 1981) gjennomførte partiet masseutryddelser. Hensikten var å utrydde «alle fiender av revolusjonen». På dødslisten stod også utdannede mennesker, intellektuelle og kinesere og vietnamesere. Kun kambodsjanere ble regnet med «rene mennesker».
Rundt 500 000 mennesker ble henrettet, og et enda større antall døde av sult, tortur og tvangsarbeid. Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av Røde Khmers styremåte.
Reisen begynner der fangene selv startet sin reise mot evigheten, i fengselet Tuol Sleng. Deretter flytter vi oss til Choeung Ek (Dødsmarkene), gravsted og minnesmerke for ofrene. Siste stopp er Aki Ras lille landminemuseum, et levende vitnesbyrd om nesten 40 år med krig og tilhørende grusomheter.
Folkemordmuseet Tuol Sleng (Phnom Penh)
På gjerdet som omgir Tuol Sleng er det fortsatt rester av piggtråd. Stemningen er dyster, med en eim av sorg i luften. Ikke så rart med tanke på hvilke grusomheter som ble begått her.
Den tidligere ungdomskolen ble inntatt av Røde Khmer i 1976, som forvandlet den til et sted for avhør, tortur og henrettelser. Stedet var kjent som «Sikkerhetsfengsel 21» (S-21). Det sies at over 20 000 mennesker kom inn porten – bare syv gikk ut igjen levende.
Ved første øyekast ser skolen ut som andre skoler. Fem bygninger omgir en gårdsplass med gress og busker. Men dette er langt fra en ordinær skole, og tar besøkende med på en reise gjennom Pol Pots grusomme regime.
Klasserommene i første etasje i den ene bygningen er slik de var i 1977. Disse ble brukt som forhørsrom og er spartansk innredet. En pult og en stol er vendt mot stålsengen med fotlenkene i enden. På veggen henger grusomme bilder av lik som er lenket fast til sengen, med store dammer av blod under. Rommet er bevart slik det var da to vietnamesiske journalister ankom S-21 i 1979.
Størst inntrykk gir bildene av fangene. Røde Khmer var, som nazistene, «flinke» til å dokumentere grusomhetene sine. De dokumenterte alle avhør i detalj og fotograferte flertallet av fangene, men navnene er fjernet. Nesten 6000 portretter er bevart, som hver og en forteller en historie om sjokk, resignasjon, forvirring, trass og frykt.
Resultatet er en følelsesmessig reise, hvor ofrene til Røde Khmer, vekkes til live under besøket. Siden bygningene er bevart slik de ble etterlatt i 1979, er besøket også en tidsreise. Besøkende kan også se cellene, galgene i gårdene samt utstillinger av tortur- og drapsinstrumenter. I torturkamrene er det fortsatt blodflekker på gulvet og i de trange cellene kan du se negleripene. Flere steder ved utgangene er det rester av piggtråd. Disse skulle forhindre fortvilete fanger i å begå selvmord.
Kommandanten for Tuol Sleng, Khang Khek Leu (kjent som Duch), ble i 2010 dømt til 35 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, men kort tid etter ble dommen endret til at han skulle sone kun 19 år.
I 2009 ble Tuol Sleng satt på UNESCOs verdensarvliste.
Bildene viser at flere av de livredde fangene også hadde merker etter tortur.
Choeung Ek – Dødsmarkene (utenfor Phnom Phen)
Tuk-tuk’en slipper oss av ved skiltet som forteller at vi har ankommet stedet hvor lastebilene ankom med ofrene fra Tuol Sleng. En passende start på besøket. Choeung Ek, eller Dødsmarkene, ligger 17 kilometer sør for Phnom Phen.
Dette er et av retterstedene i Kambodsja hvor Røde Khmer henrettet sine motstandere. De fleste likene fra Tuol Sleng ble flyttet ut på en av Røde Khmer-regimets mange dødsmarker. Lastebilene ankom to eller tre ganger i måneden, eller hver tredje uke. Det var ikke bare lik som ble transportert. På lasteplanet satt også stille og livredde fanger – med bind for øynene.
Ved ankomst ble fangene tatt direkte med til stedet hvor de skulle henrettes. Rundt om på området er det satt opp skilt med hva som har skjedd på akkurat det stedet. Besøkende står i stillhet ved massegravene til 166 mennesker, alle uten hoder. Ved et av de store trærne forteller skiltet at fangevokterne slo barna mot treet til de døde. Dette ble rettferdiggjort med at barna «ikke vokste opp og ville hevne foreldrenes død».
Mellom 1975 og 1979 ble rundt 17 000 mennesker henrettet her. Når henrettelsene var ferdig, vasket både drapsmennene hender og utstyr i dammen som ligger rett ved. For å spare ammunisjon ble ofrene ofte drept med gift, spader eller skarpe bambuspinner.
Det er også bygd et stort (og vakkert) minnesmerke, formet som en buddhistisk stupa. Etter Røde Khmer-regimets fall ble det funnet massegraver med til sammen 8 895 lik. Stupaen er fylt med mer enn 8 000 hodeskaller, beskyttet av akrylglass. Mange av hodeskallene bærer preg av å være slått inn eller knust. Klærne til ofrene er også utstilt.
Før du reiser anbefales filmen Dødsmarkene (The Killing Fields) fra 1984 som omhandler begivenhetene som fant sted i Choeung Ek.
I minnesstupaen ligger over 8000 hodeskaller.
Aki Ras Landminemuseum (Siem Reap)
De aller fleste reiser til Siem Reap for å se de storslagne ruinene Angkor Wat. Aki Ras Landminemuseum (The Cambodian Landmine Museum & Relief Center) ligger 25 kilometer fra turisthotellene, og er et unikt museum. Historien om nesten 40 år med krig og tilhørende grusomheter vekkes til live i dette lille, private museet.
Aki Ra har en omfattende samling av landminer og krigsutstyr, som står utstilt både inn i og utenfor små trehus. Samlingen inkluderer tusenvis av alle tenkelige miner: Primitive kambodsjanske til avanserte kinesiske, russiske, vietnamesiske, franske og amerikanske miner. Det er altså ikke bare Røde Khmer som har gjort livet vanskelig for befolkningen.
Kambodsja er ett av verdens mest minebelagte land. Årsaken er tiår med konflikter, inkludert en borgerkrig, det brutale Røde Khmer-regimetsfolkemord, amerikansk bombing og vietnamesisk okkupasjon. Mange av disse minene er fortsatt aktive og dreper i gjennomsnitt 120 mennesker i året. Selv om krigene er over, og turistområdene ryddet, er det millioner av dødelige miner tett i tett på åkrer, stier og i skogene på landsbygda. Arbeidet kommer til å fortsette i flere tiår til.
Grunnleggeren av museet er en tidligere soldat, Aki Ra. Han ble vervet av Røde Khmers Armé som barnesoldat, og tilbragte ungdomstiden med å utkjempe kriger som herjet landet i mer enn 35 år. Etter krigens slutt returnerte han til landsbyene hvor han selv hadde vært med på å grave ned miner, og begynte å fjerne dem. De som var trygge ble stilt ut i et museum, og han åpnet dørene for besøkende i 1997.
De fleste ofrene er unge gutter og menn som tråkker på dem. I jakten på minene traff Aki også på disse barna, som ofte var enten foreldreløse eller forlatt av familiene. Flere av barna hadde også blitt brukt som minedetektor av soldatene. Disse barna tar han med seg hjem, hvor de blir tatt vare på av Aki og kona Hourt.
Dagens museum åpnet i 2007 etter at en canadisk filmprodusent, Richard Fitoussi, hadde samlet inn penger til nettopp dette formålet.
Museet gir besøkende et unikt, nært innblikk i en mørk del av Kambodsjas moderne historie. Den står i sterk kontrast til et besøk ved Angkor Wat, og bør absolutt inkluderes på programmet i Siem Reap.
På Aki Ras Landminemuseum kan du høre mer om hvordan det jobbes for å fjerne disse.
Eneste unntaket er på turiststedene hvor minene er fjernet.
ANDRE REISEMÅL TIL ETTERTANKE:
Warszawa (Polen)
Andre verdenskrig for usedvanlig hardt frem mot Polen, og spesielt Warszawa fikk hard medfart. Overalt hvor du ferdes vil du se monumenter, minnesmerker og museer dedikert til heltene og ofrene fra andre verdenskrig.
I blogginnlegget Andre verdenskrig i Warszawa kan du lese om hvilke steder du bør oppleve
Normandie (Frankrike)
I Normandie finner du mer enn 18 forskjellige museer/minnesmerker over andre verdenskrig og D-dagen. Her bør du få med deg Point de Hoc, Omaha Beach, Den amerikanske kirkegården, Musee Memorial 1944 Bataille de Normandie, The Merville Battery og Pegasus Bridge – for å nevne noe!
I blogginnlegget Normandie – veien mot frihet får du tips om hva du ikke bør gå glipp av
Berlin (Tyskland)
Ingen annen by i Tyskland er så preget av nazitiden som Berlin. Her ble de blodigste gatekampene mellom nazistiske SA-folk og kommunistene utkjempet. Herfra styrte nazistene sitt enorme imperium. Her fant krigens siste, desperate kamper sted. Andre verdenskrig endte nettopp her.