Den sorte og hvite bjørnen ser alltid litt trist ut, noe som skyldes de svarte sirklene rundt øynene. Vi mennesker har alltid hatt en forkjærlighet for kjempepandaen, fra gamle Kina og frem til i dag. For det er umulig å ikke falle hodestups pladask for disse søtnosene.
Med mindre enn 2000 individer igjen i verden, har heldigvis kinesiske myndigheter (og resten av verden), begynt å ta disse sjarmerende skapningene på alvor.
Nå kan du bli bedre kjent med kjempepandaen:
1. Pandaen elsker å spise og sove
En voksen panda, som veier rundt 100 kilo, bruker rundt 12 timer på å spise 12 til 38 kilo med bambus hver dag. Pandaer i fangenskap kan veie opptil 150 kilo, og spiser enda mer.
Når den ikke spiser eller leter etter mat, da sover den. Pandaen kan lett sove to til fire timer mellom måltidene.
2. En ensom bjørn
Pandaen lever alene (etter at den forlater moren). Selv om leveområdene til flere individer kan overlappe, møtes de sjelden. Med andre ord er den en ensom sjel.
På grunn av all maten den trenger, må de spise ofte. Om disse dyrene levde i grupper, ville det oppstå konflikter over bambusen, og det ville ikke vært nok mat til alle. Pandaen er med andre ord avhengig av å være alene.
3. Hvor mange menneskeår er et pandaår
Når det kommer til forventet levetid, er et pandaår det samme som tre menneskeår. I naturen kan pandaen leve mellom 18 til 20 år, mens i fangenskap kan de bli 25 til 30 år.
Verdens eldste panda var Xinxing (som betyr Ny stjerne), som ble 38 år (1982-2020). Det er det samme som 115 menneskeår. Xinxing var en elsket beboer i Chongqing Zoo.
4. Pandaen har seks «fingre»
Pandaens sjette «finger» er som menneskets tommel. Selv om den har samme funksjon, er den egentlig ikke en finger, men en forstørret del av håndleddet. Den kalles derfor en pseudotommel.
Pandaen bruker denne «tommelen» til å holde fast og bearbeide bambus. Den kan faktisk presse bambusen sammen til en fet sigar, som gjør det enklere å spise.
5. I trærne eller i vannet
Pandaen kan lett klatre i trær fra den er syv måneder gammel, noe som gjør at de er utmerkede klatrere. I naturen vil pandaen (spesielt ungene) klatre opp i trærne for å unngå fiender. De klatrer også for å rekognosere omgivelsene. Siden det er mye tryggere opp i treet, foretrekker pandaen også å sove her.
Siden de tilhører bjørnefamilien, er pandaen en utmerket svømmer. De bruker riktignok ikke så mye tid i vannet, av den enkle grunn at de ikke jakter på havdyr eller fisk.
6. Finn pandaen via avføringen
Siden pandaen er en bjørn, har den fordøyelsessystemet til en kjøtteter. Men den har tilpasset seg et vegetarisk kosthold. Hele 99 prosent av pandas diet består av bambus. Pandaens egenskap til å fordøye bambus, er mindre enn 20 prosent. Bare en liten andel av bambusen blir tatt opp som næring. For å opprettholde energien, må pandaen spise mye.
Resultatet: Pandaen går ofte på do!
De bæsjer hvert 15 til 20 minutt (noe som tilsier mer enn 100 ganger om dagen), og den største andelen er ufordøyd bambus.
I naturen kan du spore pandaen via avføringen. En sti med avføring leder vanligvis til redet eller hiet. Det passer forskerne utmerket, men gjør det enklere for krypskyttere – og dermed utrydning.
7. Fra kjøtteter til vegetarianer
Tro det eller ei, men pandaer spiste kjøtt tidligere. Siden enorme rovdyr, som sabeltanntiger, ikke lenger lusker rundt i skogen, ble pandaen forvandlet til en bambusspisende spesialist slik at de ikke utryddet seg selv.
8. Det er virkelig sort og hvitt
Pandaens pels er hvit, bortsett fra på ørene, rundt øynene og på den ben og skuldre, der den er sort. Den 10-15 cm lange halen er også sort.
Pelsen er god kamuflasje. Pandaen tilbringer mesteparten av tiden på å tilfredsstille sulten. Leveområdene inkluderer tykk skog og snødekte fjell, så den sorte og hvite pelsen hjelper med å få uønsket oppmerksomhet. Det hvite er utmerket dekke i snøen og det sorte gjør det vanskeligere å se dem i skogens skygger.
Studier viser at pandaer i naturen, når de ses på avstand, viser forstyrrende farging (en form for kamuflasje). Kommer man tett på, er pandaen avhengig av å harmonisere med omgivelsene.
9. Kjærlighet i luften
Pandaens paringstid er fra mars til mai. Når hunnen er klar for paring, utstøter hun en spesiell lyd, som høres ut som et baa (minner om når en ku rauter). Hannpandaen markerer for å vise at de er klare for paring.
En hannpanda kan vandre mellom flere områder med hunnpandaer han ønsker å pare seg med, men hunnene velger strengt. Hun kan pare seg med flere hannpandaer, etter at de har konkurrert om henne.
Pandaen blir kjønnsmoden i en alder av 5-6 år, og kan vare frem til pandaen er rundt 20 år.
Graviditeten varer normalt sett i fem måneder. Hunnen oppdrar ungen alene.
10. Pandababyer er rosa
En nyfødt panda veier bare 100 gram. Når den blir født, er den rosa, blind og tannløs. Pandaunger er, proporsjonelt sett, den minste babyen av alle placentale pattedyr (morkakedyr), like stor som en pinne med smør.
Babyene ammer fra morens bryst seks til fjorten ganger hver dag, med opptil 30 minutter om gangen. En til to uker etter fødselen, blir ungens hud grå, og pelsen blir etter hvert sort. En måned etter fødselen er fargemønstret på ungen pels fullt utviklet.
En pandaunge blir hos moren til de er 18 måneder eller to år.
11. Pandaer går ikke i dvale
Den bambusbaserte dietten forhindrer at pandaen ikke klarer å lagre nok fett til å sove gjennom vinteren, og pandaer går derfor ikke i dvale.
Disse utrolige dyrene er ikke redd for kulden. Selv når temperaturen er på -40 grader celsius, rusler pandaen rundt, også i tykk snø.
12. To av samme art
Det er to underarter: Sichuanpanda og Shaanxipanda.
De to pandaartene har samme opprinnelse, men paleontologene antar at de brøt med hverandre for rundt 50 000 år siden.
Sichuanpandaen er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og den vi tenker på når man snakker om pandaer.
Shaanxipandaen lever avgrenset i Qingling-fjellene i provinsen Shaanxi, og trives i høyder mellom 1300 og 3000 meter. Den er snarere mørk- og lysbrun i fargene, og generelt mindre enn Sichuanpandaen. Kraniet er også mindre, men den har større jeksler i kjeven.
Shaanxipandaen utgjør kun 18,5 prosent av den totale pandapopulasjonen.
13. Pandaen er en ekte bjørn
Pandaen deler flere egenskaper med både vaskebjørn og bjørn. Dette har ført til en rekke diskusjoner blant zoologer angående pandaens klassifisering. Kroppsbygningen og genetiske studier har vist at pandaen uten tvil er en bjørn.
I dag er pandaen klassifisert under ailuropoda melanoleuca.
14. Kjært barn har mange navn
Opp gjennom historien har det kinesiske språket tildelt pandaen hele 20 ulike navn. Den sjarmerende kosebamsen er absolutt et symbol på Kina, og er nevnt i landets tidligste skrifter.
I oldtidens Kina ble pandaen referert til som flekkete bjørn, bjørnekatt, enorm bjørnekatt og bambusbjørn (min favoritt).
15. “Nigalya Ponya”
Har du noen gang lurt på hvordan den sorte og hvite skjønnheten fikk navnet sitt?
Det nepalske uttrykket “Nigalya Ponya” oversettes bokstavelig talt til «spiser av bambus». Ordet «Ponya» ble senere til panda i de vestlige områdene, som forklarer hvorfor vi kaller dem pandaer i dag.
16. Hvorfor er pandaen kledd i sort og hvitt?
Zoologer har prøvd å forstå hvorfor pandaen har de uvanlige fargene sort og hvit. Den mest aksepterte forklaringen er at fargekombinasjonen kamuflerer i snødekte og berglendte omgivelser.
Dette er ikke en offisiell forklaring så du står fritt til å komme med innspill!
17. Pandaer er tykkhudet
Pandaene lever i et kaldt skogområde, og deres tykke, ullete pels holder dem varme.
Gjennomsnittstykkelsen på huden er 5 til 10 mm, som er dobbelt så tykk som menneskehud.
18. Hannen er større enn hunnen
Mannlige pandaer er vanligvis 20 prosent tyngre og 10 prosent større enn hunnene. En voksen hannpanda kan veie opptil 160 kilo.
Hunnpandaen er normalt sett mye lettere – rundt 77 kilo.
19. Pandaen er rask og defensiv
Pandaen ser lat og kosete ut, men de kan være raske. Toppfarten er rundt 32 kilometer i timen.
La deg heller ikke lure av deres søte og uskyldige utseende: Panda vil – og kan forsvare seg – ved sine meget sterke muskler og kjever.
20. Pandaen har få fiender
En voksen panda har ikke mange naturlige fiender. Pandaunger derimot, er ekstremt sårbare. Rovdyr som jakter på dem inkluderer svartbjørn, villhunder og snøleopard – som alle lett kan angripe en pandaunge.
21. En verdifull gave
Gjennom historien har Kina tilbudt pandaen som diplomatiske gaver. Denne tradisjonen er kjent som «Panda diplomati». Tradisjonen strekker seg tilbake til det 6.århundre da keiser Wu Zetian (Tang-dynastiet) sendte pandaer til keiser Tenmu av Japan.
22. Til glede for hele verden
På 1970-tallet ga Kina pandaer til amerikanske og japanske dyrehager i gave. Panda ble meget populære (selvfølgelig), og flere og flere nasjoner ba Kina om pandaer.
I 1984 stoppet Kina å gi bort pandaene gratis. I stedet ble de populære bamsene lånt bort, med en prislapp på 1 million amerikanske dollar per år. Låneplanen betød at landene kun fikk ha pandaene i ti år. Alle pandaer rundt om i verden tilhører kinesiske myndigheter.
Avtalen innebærer også at alle pandaer som er født av pandaer på utlån, blir kinesisk eiendom. Det betyr at ungene må returneres til Kina.
23. Pandaen har magiske krefter
Foruten at pandaen smelter hjertet ditt, sies det at de har magiske evner. Under Han-dynastiet (206 f.Kr. til år 24), var pandaen ansett som halvguddommelig, noe som skyldes at flere av dem oppholdt seg i keiserens hage.
24. Pandaen er bra for deg
Det sies at om du rører ved hodet til en panda, vil det gi deg lykke. Rører du ved skulderen, får du fred og ro.
25. Det er håp for pandaen
Pandaens største trussel er mennesket, som er årsaken til at antall pandaer har sunket drastisk. Ikke bare har mennesket ødelagt leveområdene deres, de har også blitt jaktet ulovlig på grunn av pelsen.
Takket være bevisstgjøring og strenger lover, har antall pandaer i det ville økt siden 2003. Bevaringstiltakene har gitt resultater, med rundt 2200 pandaer i verden i dag. I naturen er det 1864 ville pandaer, og 422 pandaer som er født i fangenskap.
Tilstanden til pandaen er redusert fra utrydningstruet til sårbar.
